Berlin – 30 år etter murens fall

Vi lander i Berlin rundt lunsjtid, kjører mot vårt sentrale firestjerners hotell og sjekker inn. Dagen står deretter til fri disposisjon. I juni 1987 pågikk det en musikkfestival i Vest-Berlin så nær muren at tusentalls østberlinere samlet seg på den andre siden for å lytte. David Bowie snakket direkte til alle på den andre siden av muren, og det ble på mange måter en milepæl. Fem dager etter oppfordret den amerikanske presidenten Ronald Reagan Sovjetunionens generalsekretær Mikhail Gorbatsjov til å bevise at han ville ha mer frihet i de kommunistiske landene. Under sitt besøk i Vest-Berlin ytret han de berømte ordene: ”Mr Gorbachev, tear down this wall.” Ordene ble kjent over hele verden og nådde også Øst-Tyskland, der de gjorde det klart for borgerne at Vesten stod på deres side. 

Disse begivenhetene bidrog til å utløse en kraftig misnøye med Berlinmuren, men den egentlige katalysatoren for Berlinmurens fall kom først i 1989, da flyktningstrømmene fra Øst-Tyskland igjen vokste fordi grensene mot vest via Ungarn ble lettere å passere. Det utbrøt demonstrasjoner for demokrati rundt om i Øst-Tyskland, og disse satte press på regimet. Reformer begynte i andre østblokkland og til og med i Sovjetunionen. Berlinmuren ble åpnet 9. november 1989, og allerede samme natt begynte folk å rive løs biter av den. Berlinere fra både øst og vest danset ved muren og feiret sin nyvunne frihet sammen. Muren ble til slutt revet sommeren 1990 av østtyske militære. 

Berlin er en by man alltid kan komme tilbake til. Her er det dobbelt opp av severdigheter, og gammelt og nytt står side ved side. Det er neppe noen annen storby i Europa som har forandret seg så mye de siste 30 årene. Derimot er det ingen forandringer i byens vennlige stemning, som gjør at mange gjerne vender tilbake. Berlin har med sin tunge historie lenge lokket de historieinteresserte, men også kreative sjeler fra hele Europa. Berlin er en kosmopolitisk metropol, en kulturell smeltedigel og en levende historiebok. Den korte flytiden og rimelige priser gjør Berlin til den perfekte weekendbyen. Her finner man det siste innenfor mote, kunst, arkitektur og musikk. Byens kunstmuseer er verdensberømt og viser både gammelt og nytt. Vil man fordype seg i fortidens kulturer, er Pergamonmuseets storslåtte samlinger et must. I Vest-Berlin finner vi paradegaten Kurfürstendamm og varehuset KaDeWe, et av de største i Europa, med eksklusive forretninger og trolig verdens største mat- og delikatesseavdeling i sitt slag. Unn deg et glass champagne i en av champagnebarene. Motstykket på østsiden er Friedrichstrasse, med luksuriøse forretninger og varehus. Ved Alexanderplatz er det store varehus med litt lavere priser. Second hand og vintage kjøper man best i Kreuzberg. Prenzlauer Berg er fasjonabelt og elegant, med små butikker, markeder, økologiske klær og vegansk fottøy. Når det begynner å bli tid til en pause, er det bare å gjøre som berlinerne selv og gå inn på en eller annen ”Kneipe”, en av de gemyttlige ølstuene man finner i nesten alle kvarterer. På gater og torg selger man overalt den velkjente currywursten. For andre kulinariske opplevelser er det restauranter fra alle kanter av verden og i alle prisklasser. 

Øst-Tyskland var en stat som eksisterte fra 1949 til 1990 i den tidligere sovjetiske okkupasjonssonen av Tyskland. Offisielt var DDR en demokratisk flerpartistat, men i praksis var det bare ett parti som styrte. I DDR hadde man fullstendig kontroll over alle innbyggere, og alle som avvek fra normen risikerte fengsel. Berlinmuren var en barriere som i perioden fra 13. august 1961 til 9. november 1989 dannet skille mellom Vest- og Øst-Berlin. Muren ble bygd av Øst-Tyskland for å stoppe den omfattende flukten av østtyske borgere til vest via Vest-Berlin, men i østblokken brukte man offisielt betegnelsen "den antifascistiske beskyttelsesvollen" om muren for å gi skinn av at hensikten med den var å  holde "fascismen" ute. Muren var den mest konkrete delen av jernteppet og var et kraftig symbol for Europas deling under den kalde krigen. Muren og jernteppet, som sammen avgrenset ikke bare Berlin, men hele landet, var kanskje for første gang i historien et resultat av at en statsledelse bestemte seg for å stenge inne et helt lands befolkning. 

Vi innleder med å ta bussen vår til Bernauer Strasse for å se litt av restene av den så forhatte muren. Her ser vi med all ønskelig tydelighet hvor vanskelig det var å leve i den delte byen Berlin. Den vestlige delen av Bernauer Strasse utgjorde grensen mellom øst og vest. Berlinmuren gikk langs sørsiden av gaten, og i dag står en del av muren ennå igjen som et minnesmerke. I nærheten av dette minnesmerket ligger også Dokumentationszentrum Berliner Mauer der Bernauer Strasses og Berlinmurens historie blir vist. Gaten er også berømt som fluktvei i den første tiden etter at Berlinmuren ble bygd. Husene på sørsiden av gaten lå i øst, mens fortauet nedenfor vinduene da lå i vest. Dette førte til at mange som bodde i husene, ganske enkelt hoppet ut gjennom vinduene og dermed tok seg inn i Vest-Berlin. Disse vinduene ble imidlertid temmelig omgående murt igjen, og senere ble dessuten husene revet. I perioden da byen var delt, var også tunnelbanesystemet delt i en vestlig og østlig del. Dette innebar at to vestlinjer delvis gikk under Øst-Berlin. Den ene av dem var U8, og det innebar at Bernauer Strasse var avstengt og ble en såkalt spøkelsesstasjon. I forbindelse med Berlins gjenforening ble stasjonen åpnet igjen. Vi besøker også Forsoningskirken, eller rettere sagt den nybygde og moderne Forsoningskirken, for den gamle kirken ble revet i 1985, siden den lå på østsiden for nær muren. Dødskorridoren på østsiden, som ble overvåket fra vakttårn bemannet av væpnede grensevakter, var ganske enkelt for smal. Mange mennesker ble drept i sine forsøk på å flykte over til den vestlige siden. Et minnesmerke med portrett av drepte mennesker gjør et veldig sterkt inntrykk på oss. 

Vi drar videre til den gamle togstasjonen Friedrichstrasse, som ligger på gaten med samme navn inne i det gamle Øst-Berlin. Stasjonen fungerte som grensestasjon på samme måte som en internasjonal lufthavn, med pass- og tollkontroll, slik at man kunne ta toget mellom øst og vest hvis man som vest-borger hadde visum, og hvis man som øst-borger hadde utreisetillatelse. Her skal vi besøke Tränenpalast, Tårenes palass, der det i 2011 ble innviet en permanent utstilling om grenseovergangens historie. Bygningen har fått sitt navn av de mange tårefylte avskjedene som ble tatt på stedet når slektninger og venner skulle reise tilbake til vest. 
Deretter er det tid for et besøk på DDR-museet, som ligger ved elva like ved Berliner Dom. Det ble etablert på privat initiativ, siden man fra offentlig hold helst vil ha en armlengdes avstand til DDR-kulturen. Her kan vi fordype oss i hvordan man levde i DDR bak jernteppet. Her finner vi aviser, hermetikk, kjøkken- og dagligstueinnredning, selskapsspill og skrivemaskiner. Her er det helt i orden å ta på utstillingsgjenstandene, utforske skuffer og skap, sitte i sofaer og se på TV-programmer fra den kalde krigens tid. Herfra er det ikke langt til Nikolai-kvarteret, den aller eldste delen av Berlin. Området fikk sitt nåværende utseende ved en større ombygning i 1980-årene, da hullene etter andre verdenskrig i bebyggelsen ble fylt med moderne boliger i middelalderinspirert stil. Her blir det mulig å spise lunsj, og resten av ettermiddagen er fri til egne opplevelser. Om kvelden drar vi ut i vrimmelen for å nyte en tysk treretters middag på en tradisjonell og hyggelig restaurant. God appetitt!

Etter en styrkende tysk frokost innleder vi med å besøke East Side Gallery, som er et gjenstående stykke av Berlinmuren. Det ligger i nærheten av stasjonen Berlin Ostbahnhof ved elva Spree. På østsiden av muren er det 160 malerier av forskjellige kunstnere fra hele verden. Disse maleriene ble utført i begynnelsen av 1990-årene og viser kunstnernes syn på de politiske forandringene i Tyskland. Galleriet er over en kilometer langt og mest kjent for det maleriet som forestiller vennskapskysset mellom Leonid Brezjnev og Erich Honecker. Deretter besøker vi det nye murmuseet som ble åpnet i 2016 ved Oberbaumbrücke. Årsakene til at muren ble oppført i 1961, og til at den så ble revet i 1989, blir anskueliggjort på en moderne og effektfull måte som ikke lar noen uberørt. Museet hyller også alle dem som mistet livet da de forsøkte å flykte fra øst til vest – over, under og gjennom muren. 

Ferden går videre langs paradegaten Karl Marx Allee, som tidligere het Stalinallee frem til og med 1961. Her ble de store demonstrasjonene holdt, og her lå de fine restaurantene med navn etter østeuropeiske hovedsteder, sammen med premierekinoen Kino International. Snart er vi fremme ved Alexanderplatz. Da Øst-Tyskland eksisterte, var Alexanderplatz det viktigste møtestedet for innbyggerne i det daværende Øst-Berlin, en stolthet for Øst-Tyskland og Øst-Berlin. Med arkitekturen her ville man vise omverdenen at Øst-Tyskland kunne skape en moderne bydel som fungerte som et slags symbol for velstand. Naturligvis kommer vi også forbi Checkpoint Charlie, som var en grenseovergang mellom det gamle Vest- og Øst-Tyskland, kontrollpunkt C. I dag består Checkpoint Charlie i prinsippet bare av et bevart vaktlokale med minneplakat og en del informasjon om Berlinmuren, samt ytterligere et museum viet til Berlinmuren og forsøkene på å flykte fra Øst- til Vest-Tyskland. I nærheten ligger siden 2005 monumentet til minne om Europas drepte jøder. Monumentet er enormt og strekker seg over et areal på 19 000 kvadratmeter. Dette fantastiske minnesmerket består av nesten 3000 betongsøyler i forskjellige størrelser, med én meter brede ganger mellom dem. Under dette minnesmerket er det også et underjordisk museum, der man får vite mer om de forbrytelsene som ble begått mot menneskeheten under andre verdenskrig og også før andre verdenskrig, fra 1933 til 1945. Like ved er minnesmerket for de homoseksuelle, som ble forfulgt og drept av nazistene; det ble oppført i 2008 – alt for at folk ikke skal glemme hva som faktisk skjedde, og hva som aldri må skje igjen. Det neste stedet vi besøker, blir byporten Brandenburger Tor fra slutten av 1700-tallet. Den har fått symbolisere så vel Tysklands deling som Tysklands gjenforening. Porten var på Øst- og Vest-Tysklands tid utilgjengelig for besøkende, for den lå ved grensen, midt inne i dødskorridoren som ble bevoktet av patruljerende kjøretøyer og fra vakttårn. Under den første nyttårsfeiringen etter Berlinmurens fall samlet det seg store menneskemengder ved Brandenburger Tor for å feire det nye Tyskland. Her feirer man nå hver nyttårsaften, og hvis du er så heldig å befinne deg i Berlin 9. november, blir det også feiret. Overalt er det da mennesker som høytideligholder årsdagen for murens fall den 9. november 1989.

Resten av dagen kan nå disponeres på egen hånd som man vil. Like ved Brandenburger Tor ligger Riksdagshuset. Bygningen ble planlagt og bygd for å være sete for riksdagen under keiserdømmet Tyskland, mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet. Under kampene i Berlin under andre verdenskrig ble riksdagshuset veldig stygt skadet av de alliertes bombing, men det er nå gjenreist og enda en gang sete for det tyske parlamentet. Ved Brandenburger Tor begynner paradegaten Unter den Linden, ”Under lindetrærne”, en stor aveny som går fra Schlossbrücke over Spree i øst frem til Brandenburger Tor ved Pariser Platz i vest. Gaten ble anlagt i 1647 som en allé som forbandt Berlin med parken Tiergarten, og den kom til å fungere som en av byens paradegater, ofte sammenlignet med Champs-Élysées i Paris. På andre siden av Brandenburger Tor heter gaten Strasse des 17. Juni, tidligere Charlottenburger Chaussee. Gaten går i øst-vestlig retning, passerer gjennom hele den store parken Tiergarten og slutter ved Ernst-Reuter-Platz. Rundt en kilometer vest for Brandenburger Tor er det en større rundkjøring der det prøyssiske seiersmonumentet Siegessäule nå står. Gaten fikk sitt nåværende navn 22. juni 1953, da Vest-Berlins senat oppkalte den etter folkeopprøret i Øst-Tyskland 17. juni 1953, for å hedre de mange streikende arbeiderne i det daværende Øst-Berlin som ble drept av Den røde armé og det østtyske folkepolitiet.

Det er blitt tid til å forlate Berlin for denne gangen, men avhengig av flytider kan det bli mulig å nyte enda litt av den fantastiske kosmopolitiske byen Berlin. Når tiden er inne, henter bussen oss ved hotellet for videre reise mot lufthavnen og flyet som skal bringe oss hjem til Skandinavia. Vi tar avskjed med reiselederen og våre medpassasjerer etter en særdeles innholdsrik helg sammen!