Italia er en relativt ny nasjon.

Faktisk ble landet endelig forent i 1870. Derfor er det egentlig litt rart kategorisere noe som italiensk mat på en bred måte.

Man burde heller snakke om de mange regionale kjøkkener, og derfor vil man også møte mange forskjellige retter avhengig av hvor man er i landet. Generelt kan man si at det vi i Skandinavia betrakter som italiensk mat, er varianter av noen forskjellige retter med inspirasjon fra Italia.

En av kommentarene vi ofte får fra våre gjester er at maten i Italia ikke er som de forventet hjemmefra. Og det forstår vi godt!

Maten er ofte ikke så fargerik og pyntet som vi kanskje gjør i Skandinavia. Og en kokk nekter å strø hakket persille eller basilikum eller rød paprika på toppen, bare for syns skyld. Det hører ikke hjemme, og derfor blir det ikke gjort. Slik mat finner man i fornøyelsesparker og andre turistfeller hvor turister får det som de vil ha. En kokk med respekt for det lokale kjøkkenet serverer derimot maten som den skal være.

Kort sagt, vi nordboere er mye mer generøse med hvitløk, krydderier og pynt på maten når vi later som vi er italienere. Det italienske kjøkkenet er derimot veldig enkelt – og kanskje det mest konservative i Europa. Den enkelte ingrediensen skal ikke overdøves, den skal stå for seg selv.

Italienere bruker faktisk mye mindre hvitløk enn man skulle tro – ofte gnir man bare et stykke ristet brød forsiktig med hvitløk til en bruschetta, mens vi i Skandinavia gjerne hiver inn fem fedd hvitløk i en blender. Hvitløken er alltid en diskret medspiller.

En risotto kan være en av de mest delikate rettene. Det er en enkel rett tilberedt med de beste ingrediensene, med en god kraft og en diskret smak. Det er ikke en eksplosjon av buljongterninger.

Har man halvpensjon på hotellet i Italia, kommer man mye nærmere måltidet man ville fått hos en italiensk familie, enn det man får på den lokale restauranten i Skandinavia.

Ofte serveres en diskret liten salat med olje og eddik, salatblader, gulrøtter, agurker, maiskorn som kanskje kommer fra en boks, samt litt oliven. Det er slik man gjør det. Ofte serveres pasta eller risotto først, deretter kommer en secondo – kjøtt eller fisk – og i Italia kokes grønnsakene ofte litt mer enn i Skandinavia.

Og vi har jo reist til Italia for å spise som italienerne – ikke for å lære dem å spise som i Skandinavia!

Brødet er en historie for seg. Det vi kaller for italiensk brød, er ikke det man typisk finner. Her er det det klassiske hvite brødet som dominerer, og i Toscana til og med helt uten salt. Den klassiske italienske morgenbollen, rosetta, har sett ut som den gjør i hundrevis av år, og her har spelt, hvetekjerner, solsikkefrø og kli ikke funnet sin plass.

Senk forventningene til maten i Italia. Opplev det som kommer på bordet. Føl deg hjemme som hos en italiensk familie. På hotellene er det ofte ekte kokker som står for maten og ikke en hær av toppkokker eller Masterchef-aspiranter som tryller med røyk, skum og molekylær gastronomi. Når du er i Nord-Italia, så vil det nok komme mer risotto, radicchio og pasta laget med Tipo 00-mel på bordet og er man i Sør-Italia så er det mer aubergine, tomat, olivenolje og pasta av durumhvete som står på menyen.

Vel bekomme.

Guatemala

Få nyhetene først og delta i konkurransen

Reiser i Mellom-Amerika

Mellom-Amerika

Reisetyper

Albatros Global

Bilder og fotos Guatemala