Albania for livsnytere

Vi flyr fra Oslo til Tirana, hvor vi lander sent på kvelden. Etter å ha fått utlevert bagasjen kjører vi direkte til hotellet vårt, hvor vi kan se frem til en god natts søvn.

Etter frokosten kaster vi oss straks ut i dagens program. Vi kjører langs en av byens hovedferdselsårer, bulevarden Deshmoret e Kombit, ”De nasjonale martyrers bulevard”, som tidligere het Mussolinis bulevard. Her ligger flere universiteter, administrative bygninger og banker. Herfra fortsetter vi til Skanderbegplassen, som er oppkalt etter Albanias absolutte nasjonalhelt, som troner som rytterstatue midt på plassen. Gjergj Kastrioti (1405-1468) var i osmansk tjeneste, hvor han fikk tilnavnet Skanderbeg – sammensatt av navnet Iskander pluss den tyrkiske titelen bey.

På vår sightseeing kjører vi også forbi Mor Teresa-plassen, som er oppkalt etter den berømte nonnen av albansk avstamning som viet sitt liv til å hjelpe Indias fattige. Vi fortsetter forbi Albanias nasjonalmuseum og Pyramiden, som opprinnelig ble oppført som museum for diktatoren Enver Hoxha. Nå er det konferansesenter og selskapslokaler, men nedrivningstruet på grunn av planer om bygging av en ny albansk parlamentsbygning.

Herfra fortsetter vi inn i den sentrale delen av byen, hvor mange av de utenlandske ambassadene holder til.  Tiranas indre by er preget av forskjellige arkitektoniske stilarter, som knytter seg til forskjellige perioder av landets historie: Der er for eksempel de noe pompøse bygningene fra perioden 1939—44, da landet var under italiensk okkupasjon, og i etterkrigstidens kommunistiske æra var det den monumentale sovjetiske stilen – og elementbyggingen – som dominerte. I de senere år er det utskrevet arkitektkonkurranser til en fornyelse av bysentret, og blant vinnerforslagene er prosjekter fra dansken Henning Larsens Tegnestue og Bjarke Ingels Group. Så kanskje vil fremtidens Tirana også få et dansk islett. Vi spiser lunsj på en lokal restaurant, og resten av ettermiddagen er avsatt til opplevelser på egen hånd.

Etter en god natts søvn er det blitt tid til å begi seg mot Saranda. Underveis gjør vi stopp i byen Berat i den sentrale delen av landet. Den gamle bydelen i Berat er på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og de historiske husene med de mange vinduene, bygd på terrasser oppover klippesiden, illustrerer på beste vis tilnavnet ”Byen med de tusen vinduene”.

Berat har en vakker borg som ligger på en åstopp, og i middelalderen bodde de fleste av byens innbyggere innenfor borgens område. Beboerne var for størstedelens vedkommende kristne, og i borgområdet har det ligget omkring 20 kirker, de fleste oppført på 1300-tallet. Noen av dem har verker av Albanias mest berømte ikonmaler, Onufri, som har fått sitt eget museum i Mariakirken. Byen har også noen fine moskeer, blant andre Kongemoskeen, bygd i slutten av 1400-tallet.

Osum-elva bukter seg gjennom Berat, og vi skal naturligvis se den vakre Gorica-broen, som forbinder byens to gamle bydeler, Mangalem og Gorica. Den opprinnelige trebroen ble oppført under Ahmet Kurt Pasja, mens den nåværende konstruksjonen er av nyere dato. Ahmet Kurt Pasja regjerte i Berat på slutten av 1700-tallet under det kortvarige Pasjalik-regimet i Berat, som var en av grunnsteinene i den senere albanske statsdannelsen i 1912.

Vi ankommer til Saranda sent på ettermiddagen, og etter å ha innlosjert oss på det deilige hotellet vårt spiser vi en god middag på en av de mange restaurantene i byens sentrum.

Byens nåværende navn betyr ”De 40 helgener” og referer til legenden om 40 kristne legionærer som ble henrettet på grunn av sin tro. Sarandas historie strekker seg imidlertid helt tilbake til 300-tallet f.Kr, da byen var en del av kongedømmet Epeiros, som under den sagnomspunne Pyrrhos kontrollerte store deler av det nåværende Albania og den nordlige delen av Hellas.

Byen ble senere en viktig havn i Romerriket og tiltrakk mange forskjellige befolkningsgrupper, blant annet et større jødisk samfunn, som fikk byens handelsliv til å blomstre ytterligere. En forsvarsmur ble anlagt og Sarandaklosteret, som senere kom til å gi byen dens navn, ble også oppført i denne perioden. I dag er det ikke mye igjen av klosteret, som tyskere anvendte som base under andre verdenskrig, og som derfor mot krigens slutt ble bombet av engelskmennene. I dag er byens vartegn den noe nyere borgen Lekuresi, oppført av den lokale albanske fyrsten Ali Pasja Tepelena (1740 – 1822).
Vakkert plassert med utsikt mot de nærliggende greske øyene og med opptil 300 solskinnsdager årlig tiltrekker Saranda i høysesongen tusener av gjester fra Korfu. Den greske påvirkningen er ikke til å ta feil av, og ved byens lille hyggelige havneplass lever man det gode og avslappende liv når hordene av turister har forlatt byen i starten av oktober.

Vi starter dagen med en spasertur rundt i byen. Vi skal se nærmere på utgravningene av byens gamle synagoge, den hyggelige havnefronten og de mange små gatene som fører ned til byens hovedtorg. Vi spiser en lokal lunsj før vi om ettermiddagen skal høre mer om Albanias historie, dets befolkning og språk. Reiselederen vil gi en kort introduksjon til Albanias spennende og omtumlede historie, men kan også komme inn på mer jordnære emner, så som språk, skolegang, tradisjoner, religion og forholdet til den omkringliggende verden.

Resten av dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd.

I dag skal vi på utflukt 25 km sør for Saranda til den lille halvøya hvor oldtidsbyen Butrint ligger. Omgitt av vann var Butrint lett å forsvare, og selv om byen hadde vært bebodd lenge før, var det grekerne som bygde den opp og oppførte forsvarsmuren rundt den. Etter grekerne overtok først romerne og siden bysantinerne byen, men deretter gikk den i forfall og ble forlatt. Først i 1920 begynte italienske arkeologer å grave ut byen, som i dag er et UNESCO-vernet område.

Butrint har hatt alt fra gresk teater til en akropolis med greske og romerske bad. Her finnes også templer endret til basilikaer, ettersom kristendommen etterfulgte troen på de gamle gudene. Akropolis lå på et høydedrag og er senere blitt ombygd til en festning. Her er en strålende utsikt over Vivarikanalen og Korfustredet mot Korfu, hvor grekerne etter all sannsynlighet i sin tid kom fra. Området er stort, og vi skal bruke litt tid til å gå rundt her og føle historiens vingesus.

Etter en tur tilbake i tiden fortsetter vi mot noen av Albanias beste badestrender ved Ksamil, som tidligere var en stille og rolig fiskerlandsby. I dag er området blitt noe skjemmet av de mange hotellene som har vokst frem de seneste 10-20 årene. Strendene er det likevel ikke noe i veien med, og heller ikke de mange gode fiskerestaurantene. Vi besøker en av de beste for å innta dagens velfortjente lunsj.

Vi returnerer til Saranda midt på ettermiddagen, og resten av dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd.

I buss begir vi oss mot en av de vakreste byene i hele Albania, Gjirokastra. Byen, som er over 2500 år gammel, er meget pittoresk med små brolagte veier og mange små hus med skifertak. Byen er poetisk beskrevet i den albanske forfatteren Ismail Kadares bok ”Krønike i stein”, og den var også hjemby for Albanias diktator Enver Hoxha. Hans tilhørsforhold til byen sikret at den ble holdt noenlunde ved like under diktaturet, men da det falt, forfalt husene.

Festningen og byen er UNESCO-vernet, og i dag er det UNESCO som betaler de 20.000 USD som hvert tak rundt regnet koster å vedlikeholde – et beløp som den alminnelige albaner ikke har en jordisk sjanse til å betale selv. Byen har en hel del tradisjonelle håndverksforretninger, en gammel hyggelig bydel og en spennende basar.  

Vi har avsatt hele dagen til å oppleve denne vakre byen, og vi starter med å vandre opp til festningen, hvor vi får en fantastisk utsikt over byen. I dag har festningen mistet sin strategiske betydning, men helt frem til 1970-årene ble stedet brukt som fengsel for politiske fanger. Vi fortsetter ned gjennom de små kronglete gatene i den gamle bydelen og kikker forbi restene av det imponerende tunnelsystemet som ble bygd under kommunistregimet. I tilfelle av krig skulle tunnelsystemene ikke bare gi lokalbefolkningen sikkerhet, men også gjøre det mulig å sende tropper ut av byen uten at fienden oppdaget det.

Etter lunsj er resten av dagen avsatt til å oppleve byen på egen hånd. Byen er bl.a. kjent for sin spesielle kaffe, hvor bønnene males i store steinkrukker, og du har rike muligheter til å prøve denne spesialiteten i en av byens mange kafeer og butikker. For litteraturinteresserte byr byen dessuten på et lite museum for Albanias største nålevende forfatter Ismail Kadare. Museet er innredet i hans barndomshjem og gir et spennende innblikk i hans liv og virksomhet.

Vi returnerer til Saranda sent på ettermiddagen, og resten av dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd.

Det sørlige Albania er ikke bare kjent for sine olivenlunder, men også for sine store sitrusplantasjer, og i dag skal vi nettopp besøke en slik når vi med buss kjører ca. 25 km sørover fra Saranda. Litt utenfor den lille landsbyen Xarra finner vi områdets største kooperativ, som har spesialisert seg på produksjon av mandariner. De mer enn 450 arbeiderne som er tilknyttet stedet, har vært i gang med produksjonen siden 1995 og var således et av de første kooperativene som ble gjenetablert etter styrets fall.

Vi får en omvisning på farmen, hvor vi hører mer om stedets historie og utvikling, og får mulighet til å snakke med de ansatte og få et innblikk i livet på landet. I sesongen er det naturligvis mulig å delta i selve høsten, og under alle omstendigheter spiser vi lunsj på stedet før vi returnerer til Saranda. (Lunsjen foregår under åpen himmel, så i tilfelle av dårlig vær spiser vi lunsjen i Saranda.)

Sent på ettermiddagen møtes vi igjen, og går i samlet flokk til en av byens mange fiskerestauranter. Fiske er fortsatt et viktig yrke i Saranda, og vi skal naturligvis smake på noen av de lokale delikatessene.

I dag skal vi på utflukt opp i fjellene. Kystlinien ved Saranda er kjennetegnet ved de massive fjellformasjonene som hever seg inn mot den sentrale delen av landet. I buss begir vi oss opp mot den lille fjellandsbyen Devlina, som under osmansk styre hadde en fremtredende rolle i området. Byen lå strategisk godt plassert, og tyrkerne oppførte her på 1600-tallet et mindre fort samt ikke minst en del moskeer. Enkelte av dem står den dag i dag.

Vi går på oppdagelsestur i den lille hyggelige landsbyen og ser blant annet nærmere på byens gamle tyrkiske bad, hammam, og vi besøker en lokal maler som viser oss rundt i sitt atelier og forteller om livet i fjellene. For de eventyrlystne er det mulig å klatre opp til byens gamle borg, men det er også mulig å gå mindre strabasiøse ruter i området. Vi har tatt med lunsj, og hvis været tillater det, spiser vi i det fri og nyter den storslåtte naturen.

Vi returnerer til Saranda sent på ettermiddagen, og resten av dagen er på egen hånd.

I dag er det mulig å delta i en utflukt til det nærliggende Hellas. Se beskrivelse av turen til Hellas under ekstrautflukter (Utflukten er ikke inkluderet i reisens pris og må bestilles separat.)

Sent på ettermiddagen samles vi igjen til kveldens avskjedsmiddag. Den skal nemlig foregå i intet mindre enn byens høyt beliggende borg, Lekursi. Med en vakker utsikt over Saranda og de omkringliggende øyene spiser vi en utsøkt middag i de historiske omgivelsene før vi nyter den vakre solnedgangen akkompagnert av et lokalt musikkensemble.

Det er blitt tid til å ta avskjed med det hyggelige hotellet vårt i Saranda og begi oss nordover. Det er en veldig vakker kjøretur til Vlora, hvor vi passerer igjennom noen av de mest spektakulære fjellpass mens vi kan følge kystlinjen, som bukter seg flere hundre meter nede. Underveis gjør vi holdt i Llogara nasjonalpark, hvor vi også inntar lunsj.

Vi ankommer til Kruja sent på ettermiddagen og tar en kort byrundtur før vi om kvelden spiser vår siste middag sammen.

Etter frokost begir vi oss mot lufthavnen i Tirana, hvor flyet vårt venter.