Namibia ligger ut mot Atlanterhavet og grenser til Angola og Zambia i nord, Botswana i øst og Sør-Afrika i sør. Landet har en fin infrastruktur som gjør det lett å reise rundt i eller å ta seg inn i nabolandene. Namibia fikk selvstendighet fra tyskerne etter andre verdenskrig, bare for kort tid etter å bli annektert av Sør-Afrika. Ikke før i 1990 ble de første frie valgene holdt. De historiske etterlevningene etter tiden under tyske kolonister kommer arkitektonisk til uttrykk rundt hovedstaden Windhoek, som ligger midt i landet og huser rundt 500 000 av landets knapt tre millioner innbyggere. Byen er imidlertid også kjent for sin rike flora. I motsetning til de fleste andre steder i landet, er Windhoek nemlig begavet med svingende temperatur og rikelige regnmengder i et land som har strålende sol 300 dager i året.
Namibias befolkning omfatter minst elleve forskjellige etniske grupper. Medlemmene av himbastammen utfører sjelden dagens gjøremål iført mer enn et lendeklede. Himbaene har holdt fast ved sin nakenkultur selv om tyske misjonærer brutalt forsøkte å overbevise dem om noe annet. Himbalandsbyene i Namibias ørken er et levende bevis på at globaliseringens ensretting ikke har satt seg igjennom overalt. Ørkenstammebrødrene deres, hereroene, har vist sin trass på en helt annen måte – de har gjort det til et særkjenne å etterligne de tyske farmernes klesmote, men på en overdrevent karikert måte. Møter man noen med skjørt i mange lag og store hatter utstyrt med kuhorn, er det sannsynligvis en hilsen fra hererostammen til de tidligere kvegavlende undertrykkerne.
Foruten møtet med verdens største sanddyner kan ferien i Namibia krydres med en tur til en av de mange nasjonalparkene. I den mer enn 22 000 kvadratkilometer store Etosha nasjonalpark kan man se en stor variasjon av ville dyr, deriblant elefanter, løver, sjiraffer, sebraer og leoparder. Mellom mai og september er det størst sjanse for å se flamingoer rundt parkens vannhull, og disse vintermånedene er i det hele tatt den mest behagelige tiden å oppholde seg i parken på. Fra desember til mars blir det ofte så varmt i Namibia at det kan være ulidelig å oppholde seg i ørkenområdet, som utgjør det meste av landets areal. Får du nok av ørken, kan du fortsette reisen ut til kysten med det lokkende navnet Skjelettkysten. Den er kjent og beryktet for de mange skipsvrakene som i tidens løp er blitt skyllet inn på land, og som medvirker til at stedet er omspunnet av mystikk og gamle sagn. Det er mulig å besøke flere av skipsvrakene. Dessuten er det lett å bli forført av Kalahariørkenens buskmenn, pelsselene og delfinene i Benguelabukta, eller av Fish River Canyon – Namibias svar på Grand Canyon i USA.
Namibia er kjent for verdens høyeste sanddyner i den fantastiske namibiske ørkenen. Men i tillegg til kilometerlange strekninger med gylne sanddyner er det afrikanske landet rikt på nasjonalparker med utallige dyrearter, en kyst omgitt av mystikk, og interessante arkitektoniske levninger fra den tiden da Tyskland var en kolonimakt.