Einar Frogner
Hei, eller namaste som de sier i India.
Mitt navn er Einar Frogner, 65 år og har de siste 17 årene reist rundt i India og Nepal som reiseleder/guide for Albatros-Travel. Når jeg ikke reiser i India så har jeg etterhvert blitt veldig hjemmekjær med min lille familie og kjæreste, og trives best på fjellet i Norge uansett årstid. Men har heldigvis fortsatt eventyrlysten i behold, og siste utflukt var til vakre Iran.
Veien til å bli reiseleder
Det var på en tur til BC Everest i Nepal med et Albatros selskap i 2000 og en dansk reiseleder jeg fikk ideen. Jeg sa til han at din jobb skal jeg ha når du slutter. Dermed var tanken om jobb som turleder skapt. Jeg begynte å reise litt på egenhand i India, studerte litt Indiske fag på Universitetet i Oslo, tenkte det var kjekt med litt bakgrunnskunnskap, og da ble det litt indisk historie, språk, kultur og litt om dagens India og utviklingen som skjer. Jeg er det de kaller en halvstudert røver. Jeg følger fortsatt godt med på den rivende utvikling landet har gjennomgått de site 10-15 årene.
Så dukket det opp en annonse der Albatros søkte etter reiseleder i India. Og resten er historie. Jeg jobbet slik at det passet godt å kunne være borte noen uker på våren og høsten.
Indien – min favorittdestinasjon
Jeg blir stadig vekk spurt om favoritt reisemål i India. Det er like vanskelig å svare på som om jeg liker indisk mat. Det er jo så store forskjeller på nord og syd og midt imellom.
Jeg stortrives i Kashmir og de lokale matrettene der. Elsker Syd-India med mer fisk med kokos, bananer og frukter og masse lokale krydder. Kommer jeg til Jaipur så er favoritten Lal-mas med lam, gjerne litt ekstra sterk.
Men blant favoritt reisemål er fortsatt Varanasi. En smeltedigel av alt som hinduismen inneholder. Samsara, fødsel, livet og døden.
Historier fra reiser i India
Det er sjelden det skjer noen uhell på våre reiser, men det er et uhell, som utviklet seg til en artig historie.
Jeg ble hentet på rommet mitt av hotel betjeningen som sa en av gjestene hadde falt ut over balkongen på rommet. Jeg var på plass hos ham på bare et minutt. Han bodde på bakkenivå, så fallet var på 15 cm, men ille nok. Ambulanse kom raskt og vi dro til sykehus for å ta røntgen av hoft/lår. Framme ved sykehuset hadde ambulansesjåføren hastverk og dro båren ut i full fart, men han som skulle hjelpe til snakket med noen kjente og fulgte ikke med. Båren med gjesten min deiset i bakken og han trillet ut og under ambulansen. Gjesten lå faktisk og lo der under bilen, og sa ¨dette er det råeste jeg har vært med på ¨. Han hadde litt vondt, men opplevelsen overskygget alt, som han sa. Han kom til Norge på 1. klasse, og ingen sure miner eller varige men.
Etter mange år i India så hender det jeg må snakke med en militær eller politi for å få ordnet opp i litt av hvert, og det er en standard setning de ofte kommer med: ¨Dette er loven i India¨. Jeg har lært meg at den er fleksibel, noe jeg påpeker, og ofte så har vi møttes på halvveien og begge parter fornøyde.
Gleden ved å være reiseleder
Og det er en av grunnene til jeg liker så godt med å være reiseleder i India, møtet med menneskene der, vennligheten og smilet, og at det meste ordner seg, uansett hvor ille det kan se ut, og det å kunne vise, og fortelle om landet som jeg har blitt så glad i, foran gjester som vil se og lære om India. Det gjør meg glad.
Jeg er heldig. Har sett Taj Mahal ca 50 ganger, og jeg blir ikke lei. En vakker historie og en vakker bygning. Videre drar vi ofte på safari, på jakt etter tiger, og da aller helst i Ranthambore Nasjonalpark der sjansen for å se en tiger eller to er størst. Samt mange andre flotte ville dyr som leopard, villsvin, krokodiller, hjortedyr og kanskje en bjørn pluss mange andre dyr.