Karibia
Strandhatere bør nærme seg Karibia med varsomhet, for sand, vann og palmesus er nesten uunngåelige ingredienser på en ferie i Karibia.Med historie som kolonier under både England, Frankrike, Spania, Nederland og Danmark, og en kultur med indianske, afrikanske og europeiske elementer, er det vidt forskjellige opplevelser å hente i Karibia. Et cruise er derfor en opplagt reiseform hvis man vil nå vidt omkring blant de mange paradisiske øyene.
- Cuba 11 mill.
- Haiti 10 mill.
- Den dominikanske republikk 9,4 mill.
- Puerto Rico 3,7 mill.
- Jamaica 2,7 mill.
Karibia ble opprinnelig befolket av kariberne omkring 1200 f.v.t. – derav navnet!
Karibias høyeste punkt er Pico Duarte-fjellet i Den dominikanske republikk.
Karibias geografi
Karibia, som også er kjent som Vestindia, er en øygruppe utenfor Mellom-Amerika som strekker seg over 4000 km og skiller Atlanterhavet fra Det karibiske hav og Mexicogolfen. Geografisk hører Karibia til Nord-Amerika, og øygruppen omfatter et vell av land og mer eller mindre selvstendige territorier underlagt andre land. I alt omfatter Karibia over 7000 øyer, klipperev og skjær – en del bebodde, men enda flere uten faste beboere. Mange av øyene er av vulkansk opprinnelse og har fjellrike landskaper med aktive eller inaktive vulkaner. Det gjelder bl.a. Haiti, Saint Lucia og Puerto Rico. Andre øyer, for eksempel Bahamas, Aruba og Caymanøyene, er flate koralløyer. Mens naturen under vannet for de fleste øyers vedkommende består av korallrev, fisk i all verdens farger samt små og store skilpadder, kan man over vannet bevege seg mellom dampende vulkaner, grønne bananpalmer, kaktuskledde ørkenområder og naturligvis lokkende sandstrender.
Karibias historie
De karibiske øyers historie endret seg brått i 1492, da en sjøfarer ved navn Christofer Columbus la til på øya San Salvador i Bahamas og trodde han var kommet til India. Columbus begynte deretter en veritabel øyhoppingsrundtur i regionen, som senere ble kalt Vestindia. De første spanske oppdagelsesreisendes opphold på de enkelte øyene var kortvarige, men de var likevel begynnelsen på et kolonieventyr for europeerne, og første skritt mot utryddelse av øyenes opprinnelige befolkning av arawak-, karib- og taino-indianere. På 1700-tallet, da nesten alle de vestindiske øyer var blitt til europeiske kolonier, var stort sett all dyrkbar jord dekket av åkrer med sukkerrør, kaffe, tobakk og andre eksotiske avlinger. Til å passe åkrene brukte man slaver som hovedsakelig ble brakt over fra Vest-Afrika, og det er grunnen til at langt over halvparten av den karibiske befolkningen i dag er svarte eller mulatter. I begynnelsen av 1800-tallet begynte en bølge av selvstendighet å rulle innover Karibia. Haiti var i 1804 den første kolonien som fikk eget flagg og regjering. Den dominikanske republikk og Cuba fulgte snart etter, og i løpet av 1900-tallet oppstod det utallige nye småstater. Enkelte øyer som Martinique, De nederlandske Antiller og De britiske Jomfruøyene er imidlertid fortsatt underlagt en regjering på den andre siden av Atlanterhavet.
Å reise i Karibia
