Opp kl. 5, kaffe til frokost, overnatting under åpen himmel og mange uforglemmelige dyreopplevelser – Cæcilie Willumsgaard, CSR-manager i Albatros, er utdannet ranger i Entabeni

Av Cæcilie Willumsgaard

 

Så lenge jeg kan huske, har jeg vært dypt fascinert av den storslåtte naturen i Afrika. Første gang jeg var i Afrika, var jeg bare fire måneder gammel. I årene etter fulgte det mange flere Afrika-reiser takket være jobben til foreldrene mine (Cæcilie er datter av Søren Rasmussen og Berit Willumsgaard, grunnleggere og eiere av Albatros). Som voksen har jeg hele tiden søkt etter å komme til Afrika og tett på de store dyrene. Jeg er biolog, og under utdannelsen var det naturlig for meg å dra til Afrika, hvor jeg både samlet inn data til bachelorprosjektet mitt og senere bacheloroppgaven.

 

Se alle våre reiser med safari i Sør-Afrika.

 

Tidlig opp og sent i seng

Under et av oppholdene tok jeg for seks år siden en intensiv ranger-utdannelse (en ranger er en slags safari-naturguide) på Entabeni Nature Guide Training School, som i dag er omdannet til Albatros’ Ranger Camp. Utdannelsen varte i en måned, og med undervisning morgen, middag og kveld, var det ikke mye tid til å sove i det lille kuppelformede teltet mitt.

 

Men opplevelsen jeg fikk, var verdt det. Ofte ble vi vekket kl. 5, hvor vi hoppet ut av soveposene og fikk en rask kopp kaffe før vi dro ut på safari. Man lærer best om antilopene, rovdyrene og balansen i naturen ved å oppleve alt på nært hold.

 

Senere på dagen hadde vi forelesninger om det vi hadde opplevd på safarituren. Om kvelden kjørte vi ut igjen for å se flodhestene komme opp av vannet for å gresse i nattemørket, mens rovdyrene gjorde seg klare til jakt.

 

Løvebrøl og stjernehimmel

Vi lærte også å følge dyresporene. En dag var vi på utkikk etter en elefantflokk, men den var hele tiden bokstavelig talt et skritt foran oss. Da vi endelig fikk innhentet flokken, satt vi oppe på en klippetopp, hvor vi kunne overnatte. Det var helt fantastisk å ligge under åpne himmel på en klippe i Sør-Afrika, hvor det eneste lyset kom fra flammene på bålet og alle stjernene over oss. Men selv om løvene ikke kunne nå oss oppe på klippen, var det likevel ganske nervepirrende for en danske som meg.

 

En natt kjørte vi ut for å overvåke løvene i helt åpne safaribiler. Da vi fant dem, lå de som forventet bare og sov. Vi byttet på å holde øye med dem og til å hvile. Rundt klokken 2 om natten ble jeg vekket av at bilen ble startet. Vi kjørte av sted i mørket – jeg kunne ikke se noen ting. Men plutselig kunne jeg høre noen ville brøl og grynt. Vi slo på lyktene og kunne se at løvene hadde nedlagt en gnu og to blissbukker på få minutter. Det var veldig voldsomt, men også helt utrolig å være så tett på dramaet. Det er en opplevelse jeg aldri glemmer.

 

Gjensyn med rangerlivet

Vinteren 2015 besøkte jeg den istandsatte Albatros’ Ranger Camp. Det var morsomt å komme tilbake etter så mange år. Og selv om campen i dag er en eksklusiv safaricamp innrettet til Albatros’ skandinaviske reisegrupper, er savannestemningen den samme.

 

Campen er modernisert en del siden jeg bodde der. Det er laget et ordentlig svømmebasseng hvor man kan kjøle seg ned i den afrikanske sommervarmen, og maten er noe bedre enn den vi fikk servert i gryter over bålet. Men duftene og den fantastiske stjernehimmelen var den samme som da vi satt rundt bålet i bomaen om kvelden. Forelesningssalen foran vannhullet, hvor jeg så min aller første honninggrevling, er gjort om til en koselig utkikkshytte. Og selv om teltene er noe større og sengene mer behagelige i dag, hørte vi de samme lydene av sikadene, sebraene og løvene gjennom den tynne teltduken om natten. Det var virkelig et gledelig gjensyn.