Japan
Bli med på reise til en kultur som er ekstremt moderne og samtidig forankret i flere hundre år gamle tradisjoner.
Tekst: Anja Skoglund
På den ene siden naturmaterialer – vakre stoffer i bomull og silke, tunge, eldgamle tregulv og forgjengelige, nærmest svevende vegger av papir, presist formede grønne planter og dryppende takrenner av stein – og på den andre siden lysreklamer i evig bevegelse, storøyde tegneseriefigurer, syvetasjes merkebutikker og lyntog som tar deg med inn i fremtiden med tre hundre kilometer i timen. Og i spennet mellom de to motpolene er japanerne, som navigerer gjennom overfylte lyskryss og snirklete høflighetsfraser med en nydelig innpakket gave hengende i en pose fra håndleddet. Japan er et fantastisk reiseland, både fremmed og velkjent på en gang – og alltid vennlig.
Se alle våre reiser til reiser til Japan eller les mer om Japan:
Reis til Japan - Rundreiser Japan - Fakta Japan
Å reise er å spise – ihvert fall i Japan
Jeg har alltid likt å reise med tog. Å bli vugget i søvn av lyden fra toghjulene og å sitte og se ut over den norske naturen mens lyset skifter og stasjonene suser forbi er fint, og å spise matpakke med en kopp automatkaffe til har sin sjarm det og. Kanskje lese avis. Eller jobbe litt (eller mye).
Men i Japan. I Japan er en togreise noe helt annet. Og den begynner på stasjonen, der det åpner seg en egen liten verden for dem som er på vei mellom en by og en annen, lenge før man går på toget.
Selvfølgelig er stasjonene større her enn hjemme. Shinjuku stasjon i Tokyo er nummer 1 på listen over verdens travleste stasjoner – og Shibuya stasjon i samme by er nummer 2. I 2007 passerte i gjennomsnitt 3,6 millioner mennesker gjennom Shinjuku stasjon – hver dag. Det er mange det. Faktisk er verdens 23 travleste stasjoner japanske alle sammen. Japanerne elsker å reise med tog. Og det er ikke vanskelig å forstå.
Se alle togreiser i Asia
Stationerne er selvfølgelig større her end hjemme. Shinjuko-stationen i Tokyo er nummer 1 på listen over verdens travleste stationer – og Shibuya-stationen i samme by nummer 2. I gennemsnit passerer 3,5 millioner mennesker gennem Shinjuku – hver dag. Faktisk er verdens 23 travleste stationer alle japanske. Japanerne elsker at rejse med tog. Og det er ikke så svært at forstå.
Se alle togrejser i Japan
Stasjonrestaurant? Ja takk!
Som dansker er man vant til at forsøge på alle måder at undgå maden i lufthavne og på togstationer. Måske går det lige at spise en pølse, men ellers – nej tak. I Japan er det normalt at spise netop her, og i stationernes underjordiske virvar findes rigtig mange restauranter. Gode restauranter. På stationen i Hiroshima kan man eksempelvis bruge ventetiden til at smage på en af byens specialiteter; en slags pandekage med stegte nudler og fyld af grøntsager, kød og måske et æg. Vil du have en østers på toppen af pandekagen? Højst sandsynligt er den plukket i havet lige uden for byen.
Maden tilberedes lige bag disken, og man føler sig velkommen, selv om man ikke kan japansk, og de, der tager imod bestillingen, ikke taler engelsk. Som så mange andre steder kan man vælge at sidde ved bardisken eller ved et lille bord, men udsigten til stegepander og nudelgryder er så spændende, at man får lyst til at sidde der.
En kop kaffe efter maden? Her venter ikke automatkaffe i et papkrus, men en kaffebar, hvor hver enkelt kop laves med præcision over varmeelementer. Og et stort udvalg af kager følger med kaffen, hvis man er til den slags. Hvad med for eksempel et lille udvalg af små runde kager, som egner sig perfekt til at tage med på toget, med smag af chokolade, vanilje, appelsin og matcha – japansk grøn te, som ofte bruges i søde sager.
En trestjerners bardisk
Det er ikke for alle. På langt nær. Men for virkelig å slå fast at spisesteder på japanske togstasjoner ikke er noe man skal se ned på, kan man minne seg selv på at en av verdens beste restauranter ligger i en av gangtunellene ved Ginza stasjon i Tokyo. Sukiyabashi Jiro er den eneste sushibaren i verden som har tre stjerner i Michelinguiden, og sushikokken og innehaveren Jiro Ono er på alle måter en ener. I høst fylte han nitti år og har arbeidet med å lage sushi siden før andre verdenskrig. Restauranten har bare ti seter, og alle er ved disken, der man kan se maten bli tilberedt mens man venter. Det anbefales at man ikke snakker mens man spiser – her er all fokus på de perfekt tilberedte sushibitene, håndlaget av mesteren selv.
Matpakke for kjennere
For den som har det travelt (eller ikke klarte å få bord hos Jiro) finnes det mange andre alternativer. Bento er det japanske ordet for matpakke, men her slutter likheten med brødskivene vi er vant til å ta med oss hjemmefra. Menyene er med bilder og maten får man med seg i sirlig pakkede små esker. Og nettopp bento-bokser til å ha med seg på toget har faktisk sitt eget navn, ekiben – en matboks man kjøper på toget eller på stasjonen. Da vi sto på stasjonen i Osaka og tittet på menyen valgte vi nok litt for å få den fineste esken. Men da vi åpnet dem viste det seg at selve esken ikke var av tre, men svart skumplast! Det burde nok ikke ha vært noen overraskelse, når man tenker på prisen – og maten var heldigvis veldig god, med frityrstekt kylling, tangsalat, en omelettrull, små kjøttboller på en tannpirker, en skive søtpotet og smaksatt, rosa ris, blant annet. Litt av et måltid, og farten er det ikke noe å si på, siden det ble spist mens vi suste av gårde om bord på shinkansen i 300 kilometer i timen. Og skulle det være noe man har glemt å kjøpe med seg fra stasjonen kommer det en hyggelig servitør med en salgsvogn der man kan få kjøpt drikkevarer, snacks og selvfølgelig kaffe – akkurat som hjemme, bare litt mer rosa.
Høy fart og spisepinner
Er du klar til reisen? På lyntoget er det fantastisk benplass, brede seter som føles som lenestoler og speedometer på do. Husk å velge riktig dør når du går inn der, forresten – som mange andre steder i Japan er det både vestlig og «japansk» do på toget. Den japanske doen er et hull i gulvet, så her bør man kanskje øve litt teknikk før man prøver seg mens man er i bevegelse.
Det verste med shinkansen er nesten at det går så fort. Reisen er jo slutt nesten før man har begynt. Men å spise maten sin, det rekker man. Itadakimasu – velbekomme!