1. Elefanter kan ikke hoppe på grunn av sin enorme kroppsvekt. Bortsett fra det er de overraskende smidige og er faktisk riktig gode svømmere. Snabelen er et multiverktøy og kan blant mye annet brukes som snorkel.
    
2. Når vi snakker om snabelen, er det ikke mindre enn 100 000 muskler i den. Til sammenligning har en menneskekropp bare cirka 650 muskler. Elefantens snabel er et følsomt organ som lett kan ta et enkelt gresstrå opp fra bakken, men samtidig et kraftfullt redskap som kan flå en grein av et tre med et raskt grep. Med snabelen kan elefanten føle former, størrelser og temperaturer med stor presisjon.
    
3. Elefanten kjøler seg ned ved å blafre med ørene. Venene ligger langt ute i ørene, og når elefanten vifter med ørene, blir blodet i dem nedkjølt og deretter spredt til resten av kroppen. Venene ligger faktisk så langt ute i ørene at de kan ses helt tydelig. Hver elefant har sitt helt eget mønster av vener i ørene, og det gjør det mulig å gjenkjenne det enkelte elefantindividet på samme måte som menneskers fingeravtrykk.
    
4. Selv om elefantens hud kan virke tykk og læraktig, kan den likevel bli brent av solen. Med snabelen kaster elefanten sand og støv opp på ryggen og på bena for å beskytte huden mot solen.
    
5. Hannelefantenes brunstperiode blir kalt must. Her øker testosteronnivået deres, og det gjør hannene mer aggressive. En hannelefant i must er så oppsatt på å pare seg at han lett utkonkurrerer enhver hann som ikke er i must. Selv om elefanthanner kan pare seg utenfor mustperioden, unngår de helst kampen mot de aggressive hannene i must. De forskjellige hannenes mustperioder ligger spredt over hele året, og must er derfor en smart måte å få spredt genene på, så ikke bare de største og sterkeste hannene får paringsmulighetene.
    
6. Studier har vist at elefanter ikke bare kommuniserer med sin egen flokk, men også over mye lengre avstander, ved å trampe i bakken. Dette sender subsoniske bølger gjennom jordoverflaten som mottaker-elefanten kan merke med de følsomme nervene i føttene. Bølgene gjennom jorden er så kraftige og raske at de når frem langt raskere enn lydbølger ville nå gjennom luften.
    
7. Elefantens nærmeste genetiske slektning er klippegrevlingen – et lite pelspattedyr som lever i klippefylte landskaper i Sahara og langs den arabiske halvøya. Både klippegrevlingen og elefanten stammer fra det samme muselignende dyret, som levde for flere millioner år siden. På tross av at det er blitt til to vidt forskjellige arter i to helt forskjellige størrelser, har elefanten og klippegrevlingen flere genetiske fellestrekk. De to dyrenes føtter har samme form, og de har begge god hørsel og eminent hukommelse.

Fikk du lyst til å se elefantene i deres naturlige omgivelser? Klikk deg videre til våre aktuelle reiser her:

Reiser Sør-Afrika – Reiser i Namibia – Reiser i Botswana – Rundreiser Sri Lanka