Iran
Irans historie
Den akemenidiske kongen Kyros II regjerte i Persia fra midten av det sjette århundre fvt. , og det er først fra den tiden at den persiske historien kan dokumenteres skikkelig. Grunnleggerene av det persiske riket, som førte til dannelsen av Iran, regnes for å være det akamenidiske dynastiet. Kyros II regjerte også deler av dagens Hellas, Tyrkia, Israel, Irak og Syria, mens hans sønn regjerte store deler av Egypt. Senere akemenidiske herskere utvidet riket, helt til Egeerhavet i vest og India i øst. Det som i dag er kjent som Persepolis, ble rikets midtpunkt, og området er i dag rikt på arkeologiske skatter etter de akamenidiske storkongenes monumentale byggeaktiviteter.
En viktig periode i Persias historie startet i år 637, da de islamske araberne nedkjempet sasanidene – den unike regionen der de fulgte Zarathustras lære. Det persiske folket falt for Muhammeds lære, og byttet ut Zarathustra med denne uten at erobrerne behøvde å bruke makt. Noen steder, som i Yazd, møtte islam motstand, og Zarathustras lære vedvarte noen hundre år til, men i løpet av perioden 637–1050 ble den arabiske skrivemåten og det arabiske språket introdusert.
I løpet av Persias historie har både mongolene, afganerne og flere dynastier hatt kontroll over landet.
På begynnelsen av 1800-tallet ble det opprettet diplomatiske forbindelser mellom Iran og de europeiske stormaktene, og som følge av dette kom landet under stadig større innflytelse av utenlandske kapitalinteresser. Europeiske utdannelsesmetoder og teknikk vant etterhvert innpass i den persiske hæren, og ved slutten av århundredet var Iran nærmest en europeisk halvkoloni. I 1900-årene ble det oppdaget olje i landet, og dette økte interessen for Iran, spesielt hos stormaktene Russland og Storbritannia. Dette førte til at landet i 1909 ble delt inn i tre økonomiske innflytelsessoner: en britisk, en russisk og en nøytral sone. I 1935 ble landets navn offisielt endret fra Persia til Iran.
1979 er et årstall som endret Iran, gjennom den islamske revolusjonen. Revolusjonen besto av to faser, der en allianse av liberale, religiøse og venstreradikale grupper veltet shaen (kongen) i den første fasen, som hadde lite støtte i befolkningen. I den andre fasen kom prestestyret til makten, og Iran gikk fra å ha et vestlig orientert monarki til en islamsk teokratisk republikk, under styring av Ayatollah Khomeini.
Befolkning og samfunn
Befolkningen i Iran er fortsatt ung, som følge av en baby-boom etter den islamske revolusjon, og rundt to tredjedeler av befolkningen er under 15 år. Det varierte landskapet fører til at det kun er 9 prosent av landet som er dyrkbart, og på grunn av dette er det stor migrasjon fra land til by. Hele 71 prosent av befolkningen bor i byer, noe som fører til at arbeidsløshet dessverre er et stort problem, også blant de høyere utdannede. En konsekvens av dette er at Iran ligger på verdenstoppen når det kommer til såkalt hjerneflukt – betegnelsen på nyutdannede som forlater landet på grunn av manglende mulighet for arbeid. Dette er med på å tappe landet for kompetansen det selv trenger.
Iran er et land med store oljeressurser og har store reserver av naturgass. Petroleum står for hele 80 prosent av eksportinntektene, og landet regnes som en regional stormakt.
Geografi og klima
Iran er en av verdens mest fjellrike nasjoner, og består i hovedsak av fjell og høysletter, som er lokalisert i de sentrale områdene av landet, og flate, dyrkbare områder, som ligger ved kysten. I høylandet snør det ofte og er gjerne kaldt, mens det i lavlandet kan bli opp til hele 40–50 varmegrader. Klimaet er i hovedsak tørt eller halvtørt, men langs kysten av det Kaspiske hav er det et subtropisk klima. Dette gir varme somre og kalde vintre.
Iran er et land med stor utstrekning, variert landskap og spredt befolkning, noe som har skapt problemer for oppbyggingen av infrastrukturen. Hovedstaden har skiftet gjennom landets historie, på grunn av vanskelighetene ved å samles om en sentral hovedby, og det var først på 1700-tallet at hovedstaden ble Teheran.
Severdigheter
Den blå moské ble bygget i 1465 og er en av sin tids mest praktfulle bygninger. Etter at bygningen sto ferdig, tok det 25 år til før hver overflate var dekket av blå majolika-fliser og sirlig kalligrafi. Desverre ble moskeen ille tilredt av et jordskjelv i 1773, og kun det store buede inngangspartiet ble skånet. Her kan man stadig se de opprinnelige blå flisene. I den sørlige enden av moskeen ligger et mausoleum for Shah Jahan, på hvis ordre moskeen ble oppført. Tabriz var hovedstaden i hans kongedømme, som dekket store deler av det moderne Iran, Aserbajdsjan og Tyrkia.
Yazd er en av de gamle handelsbyeene langs Silkeveien, der karavaner med handelsreisende kjøpte silke, tepper og andre tekstiler på veien mot Sentral-Asia og India. Yazd er ikke bare kjent for silkeveving og håndverk av høy kvalitet, men også for sine vindtårn og vannanlegg, som har blitt skapt for å avhjelpe sommerheten.
I forhold til mange andre iranske byer har Yazd bevart sin autentiske sjarm og klassiske persiske stil med svingende, smale smug, åpne plasser og livlige basarer. Arkitekturen i Yazd sies å være den mest persiske som finnes, beskyttet gjennom århundrer av det varme klimaet og fraværet av invasjoner. Som en liten kuriositet kan det nevnes at Marco Polo besøkte Yazs i 1272 på vei til Kina, og kalte byen for «Den gode og noble by».
Persepolis-palasset er vakkert beliggende ved foten av Kuh-i-Rahmat-fjellet, godt 60 kilometer fra Shiraz. Palasset er den siste rest av det forhistoriske Midtøsten, og kom på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 1979. Byen, som var hovedstad i akemenidenes imperium (ca. 550–330 f.Kr.), ble oppført av den persiske kongen Darius den store for nesten 2500 år siden. Kong Xerxes (485–465 f.Kr.) og hans sønn Artaxerxes tilføyde senere flere bygninger. Bygningshistorien er veldokumentert i de tallrike kileskriftene som er funnet på stedet. Persepolis hadde de mesopotamiske bygningsverkene som forbilde, og palassets storhet underbygges av omhyggelige utsmykninger med løveskulpturer og intrikate relieffer skåret ut i kalkstein.
Shiraz kan regnes som Irans poetiske hovedstad, og ligger vakkert til i Zagros-fjellene. Byen huser blant annet et av landets største universiteter, og sies å ha landets flotteste basarer. I de livlige markedsgatene kan man blant annet oppleve nomader som kommer for å handle, og man kan kjøpe alt fra orientalske antikviteter til håndvevede tepper, grønnsaker, krydderier og malerier. I området finner man også flere vakre hager, badehus og ikke minst persiske teppebutikker, som visstnok selger byens fineste tepper.