Adriaterhavskysten i Italia

Flyet vårt har kursen mot Emilia-Romagnas hovedstad, universitetsbyen Bologna. Etter landing drar vi sørover langs den antikke romerske veien Via Emilia som med sine 260 kilometer strekker seg over Posletten fra Piacenza til nord for Rimini. 

Vi svinger av ved Cesenatico som er en liten og sjarmerende badeby ved Adriaterhavskysten, som er kjent for den berømte havnen Porto Canale som ble designet av selveste Leonardo da Vinci. Det hyggelige hotellet vårt, Tridentum drives av familien Pollarini. Hotellet ligger nær stranden og skal være hjemmet vårt den neste uken.

Vi møtes i restauranten og spiser vår første fellesmiddag på hotellet. Ved sen ankomst blir det servert en kald anretning.

I dag drar vi sørover for å besøke den neste italienske regionen, Le Marche. Vi innleder dagen med noe som var skjebnesvangert under romertiden. Vi skal nemlig krysse den legendariske Rubcon-elva som under antikken utgjorde grensen mellom subalpine Gallia og antikkens Roma. Det var her Julius Caesar en regnfull januardag i år 49 f. kr. med de bevingede ordene «Alea iacta est» (terningen er kastet) valgte å krysse elven med troppene sine. For oss er dette et risikofritt oppdrag, men for Caesar var det forbundet med dødsstraff da han valgte å krysse elven Rubicon med din armé.

På vei sørover passerer vi mange av de kjente og trivelige kystbyene som om sommeren er populære blant solhungrende italienere. I august måned stenger nærmest hele landet ned og italienerne drar ut til havet der de nyter solen og sand mellom tærne mens de koser seg med spagetti med alt det gode fra havet. 

Vi kommer frem til regionen Le Marche. Vi passerer havnebyen Ancona som er regionens hovedstad. Her skifter landskapet form. Fra langstrakt kystlandskap med lange lyse strender blir landskapet vakkert og kupert. Vi beveger oss rundt i det gedigne landskapet og holder pause i en av kystbyene der vi rekker å få en kopp cappuccino eller espresso før vi fortsetter reisen. 

Vi skal litt inn i landet, nærmere bestemt til den lille middelalderbyen Osimo. Når vi rusler rundt i byens steinbelagte gater, er vi ikke klar over at det nærmest finnes en verden under føttene våre. Et nettverk av totalt ni kilometer lange ganger slynger seg i flere nivåer i den mye bakken, nesten så man skulle tro det hadde vært en muldvarp på ferde. Allerede for over 2500 år siden begynte Piceni-folket å grave gjennom den myke sandstenen for å forsvare seg, finne vann, oppbevare mat og ja, rett og slett, overleve. 

Gjennom tidene har dette enorme nettverk av grotter vært nyttig. Her har det blitt holdt hemmelige selskap og innvielsesritualer, oppbevart vin og mat, og så sent som under andre verdenskrig ble det gjemt og pleiet sårede soldater i de underjordiske grottene. Grottene er dekorert og inneholder spor fra Piceni-tiden, romerne, middelalderen og helt frem til i dag. Her finner vi grotter med symboler som kan dateres helt tilbake til Tempelridderne og vakre hedenske symboler med keltisk opprinnelse på veggene. Det er en spennende opplevelse å være her nede. Vi besøker en eller to av grottene og rusler litt rundt her nede. Temperaturen ligger på 12-13 grader her, så det lønner seg å ha med seg en varm genser. 

På vei tilbake til hotellet vårt rekker vi å besøke en vingård. Her treffer vi vinbonden Maurizio som produserer utsøkt vin av de lokale drueartene. Le Marche er mest kjent for druer som Verdicchio som forvandles til en god og fruktig vin. Verdicchio dyrkes nesten kun i denne regionen og her finner vi også den røde vinen Conero Rosso som hovedsakelig lages på Montepulciano-druen og litt Sangiovese Under vårt besøk på vingården skal vi selvfølgelig få mulighet til å smake på gårdens herlige viner og se litt nærmere på produksjonen av hvitvin. 

Etter en hyggelig dag med mange opplevelser ved havet, under bakken og med et glass vin i hånden lar vi nå bussen kjøre oss tilbake til hotellet vårt der enda en middag venter på oss. 

Den lille byen Ravenna har hatt en viktig rolle i Europas historie. Faktun er at den har vært hovedstad hele tre ganger. Dens betydning startet da Romerriket ble delt i to deler. Den østre delen med Konstantinopel som hovedstad og den venstre delen som ble styrt fra Roma. Høsten 401 satte germanske barbarer kursen mot sør, over de juliske alpene og slo seg ned på Posletten. Det var herfra de angrep det vestre riket. Keiseren i Roma valgte i 402 å flykte til Ravenna som var lettere å forsvare og dermed ble byen hovedstad i det Vestromerriket frem til sammenbruddet i 476. 

Perioden innebar en kulturell oppblomstring for Ravenna, noe vi finner spor etter i den fantastiske mosaikken som i dag er tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Mosaikken i Ravenna regnes for å være Europas mest velbevarte og er den største samlingen med 1500 år gamle mosaikker. 

Vi finner mosaikkene i syv kirker og et kapell. Fasaden på kirkene er egentlig ikke noe å skryte av. De ble nemlig oppført i en tid der det var kirkenes indre som skulle imponere og når man går inn i en av dem føles det nesten som å gå rett inn i et smykkeskrin. Vi besøker noen av kirkene, blant annet San Vitale, som lokker til seg besøkende med sin åttekantete fasong. Her ser vi mosaikk som avbilder keiser Justinian og tradisjonen tro finner vi det meste av bibelhistorien illustrert med de fargerike stenbitene. Sant´Apollinare Nuovo er et av byens mest fremstående eksempel på mosaikkunst. 

Etter vår felles byvandring rekker vi å spise en god lunsj på egen hånd i den lille byen, og den som er ekstra interessert kan besøke Basilica di San Francesco, gå inn i kirken og ned i krypten. Her kan man kaste ned en mynt i en boks og så sies det at magi skal åpenbare seg. Kryptens gulv er dekket av gammel mosaikk som ligger under vann og med litt flaks får vi øye på et par gullfisk som svømmer rundt i de overdådige omgivelsene.

Ravenna er en fantastisk by, her bodde selveste Dante Alighieri, forfatteren av Den guddommelige komedie, de tre siste årene av sitt liv. Dessuten var kunstnere som George Byron, Gustav Klimt og Oscar Wilde også veldig begeistret for byen.

Om kvelden spiser vi middag sammen.

Den vakre renessansebyen Urbino har gitt italienerne store personligheter som kunstneren Rafael og arkitekten Bramante som fikk i oppgave å prosjektere Peterskirken i Roma.

Byen som ligger litt inn i landet kan takke Hertug Federico av Montefeltro for sin skjønnhet. Han var en kultivert og velutdannet mann som til og med hadde sin egen private armé. Overalt i området finner man spor etter hertugen som satte byen på det italienske verdenskartet. Han var en av hovedkreftene bak den italienske renessansen, og var samtidig byens tyrann, en gavmild en. 

Han hersket over byen om området, elsket den klassiske tiden og ville hylles på samme måte som en gammel keiser fra antikken. Han var hertugen som seiret uansett hvor han dro ut i strid og samtidig var han velutdannet innen alt som fra krig til retorikk. I hans øyne var nemlig kunnskap det samme som makt. 

Vi besøker det enorme palasset som i dag er relativt tomt. Her kan vi se det vakre maleriet av kunstneren Piero della Francesca. På maleriet kan man se hertug Federico med sin sønn mens han leser en bok som symbol på kunnskap og vitenskap. Maleriet viser ganske tydelig nesen hans som ble deform av en lanse som gikk rett gjennom hjelmen hans og ødela hans høyre øye.  Det finnes dog et sagn som sier at nesen ble deform etter at en kirurg hadde fjernet en del av neseryggen så hans skulle få bedre utsyn. Det er mange artige historier i Urbino. 

I det lille studierommet ser man de vakre veggpanelene som ble laget av de aller flinkeste håndverkerne. Intarsia-kunst på sitt flotteste. Dette er en type tremosaikk som var veldig populær under renessansen der forskjellige tresorter og farger danner bilder i tre. Kunstnere som Piero della Fransecca og Botticelli har banet vei for de vakre bildene. 

Etter å ha dykket ned i byens historie rekker vi å spise en lunsj på egen hånd. Er vi heldige får vi smake på delikatessen Olive Ascolane, som er friterte oliven med kjøtt i. Olivenarten heter Tenere Ascolane og er en veldig spesiell oliven som passer perfekt til denne retten. 

Ut på ettermiddagen er vi tilbake på hotellet der vi spiser middag.
Utflukten skal bestilles og betales senest 45 dager før avreise og gjennomføres med minimum 20 deltagere.
Pris 620 kr. 

I dag skal vi utforske kyststrekningen sør for vår egen lille by. Det er lørdag, hvilket innebærer markedsdag i Rimini. I Rimini finner vi den gamle hærførerveien Via Flaminia som i antikken strakk seg fra Roma til Ariminum, dagens Rimini. Her møtes den med en annen antikk vei, Via Emilia, som er like rett som om romerne hadde tegnet den med en linjal, og forbinder Piacenza med Rimini. Byen oser altså av historie og mye mer enn bare en badeby. Faktisk har byen hatt en viktig rolle i Italia i flere tusen år. 

Byen har huset både romere, gotere, lombardere og frankere og ble en selvstendig kommune på 1200-tallet. Dessuten er Rimini den berømte italienske filmregissøren Frederico Fellinis fødeby. Vi gir oss ut på en kort spasertur i den fargerike bydelen San Giuliano, regissørens favorittdel av byen. Her krysser vi den gamle antikke broen som er fra år 20 da den romerske keiseren Tiberius regjerte. Om lørdagen og onsdagen samles folk på torget i den historiske bykjernen. Da blir det nemlig satt opp over 400 markedsboder og vi har valgt å besøke byen, nettopp på en markedsdag. Det er alltid noe vi kan fristes til å kjøpe med oss hjem, sokker, kjøkkenartikler, elegante italienske sko til en god pris – helt opp til deg!

Etter vårt besøk i Rimini fortsetter vi sørover og passerer den langsomt flytende elven Tavollo. Her finner vi grensen mellom Emilia-Romagna og regionen Le Marche. Vi tar oss et stopp i kystbyen Cattolica før vi drar inn i landet til den lille byen Gradera der vi selvfølgelig skal unne oss en kopp kaffe eller et glass fin på en av de lokale barene. Kanskje er det noen som vil ta en nærmere titt på den vakre borden som ligger med eventyrlig utsikt over Adriaterhavskysten. 

Vi er tilbake på hotellet om ettermiddagen.

Vi starter dagen med å besøke den lille byen San Leo som ifølge den italienske forfatteren Umberto Eco er Italias vakreste by. Byen San Leo het tidligere Mons Feretrius og ble grunnlagt i en tidlig periode av romernes styre. Dagens navn San Leo har byen fått etter stenhuggeren Leone som sammen med vennen Marino grunnla  nærliggende San Marino. De hadde begge to flyktet fra Dalmatia, dagens Kroatia, under keiser Diocletianus forfølgelse av kristne. 

Leone slo seg ned i Mons Feretius som gjennom tidene har hatt mange forskjellige herskere. Byen har eksistert under Romerriket, bysantinerne og langobarderne, og har til og med blitt kastet frem og tilbake mellom de mektige adelsfamiliene i løpet av Italias innviklede historie. 

For å komme til byens historiske bykjerne skal man via en vei som er hugget ut i fjell. Byen var en gang i tiden en militærfestning og det som fascinerer besøkende mest er det strategisk beliggende fortet som daterer tilbake til stridene mellom bysantinerne og goterne på 500-tallet. 

Byen er en fantastisk middelalderby og på mange måter en spennende kontrast til den nærliggende storebroren San Marino der vi skal tilbringe resten av dagen. 

Vi forlater Italia og drar til San Marino som er Europas tredje minste land. Det er en selvstendig republikk som rettmessig heter Serenissima Rebubblica di San Marino, til tross for dens begrensede størrelse på kun 61 kvadratkilometer. 

Da Marino flyktet fra Dalmatia slo han seg ned på toppen av Monte Titano der han grunnla et kloster. Allerede fra begynnelsene erklærte de seg uavhengig, og til tross for utallige forsøk på å overta makten over det lille landet, har de alltid spilt kortene sine riktig og lykkes med å forbli en suveren stat midt i Italia. Selv ved Italias samling da den italienske folkehelten Garibaldi mellom 1860 og 1870 forsøkte å forene Italia, lykkes det San Marino å beholde sin status.

Den billøse byen har en fantastisk panoramautsikt over Adriaterhavskysten og det er en veldig spesiell opplevelser å gå rundt i byen. De bratte gatene slynger seg langs fjellsiden. Byen har en helt spesiell atmosfære og den lille republikken på fjellet byr på en helt unik opplevelse. Byen kan skryte av vakre tårn og vi får lære litt om styr og stell og hvordan det er å bo i et lilleputtland, som for frimerkesamlere er kjent for sine fargerike frimerker. Visste du forresten at San Marino har alt fra eget TV-selskap til egen versjon av euromynt?
Vi når å oppleve byen og eventuelt nyte en kaffe eller et glass vin på en av de små bevertningene før vi drar tilbake til kysthotellet vårt og spiser middag sammen. 

I dag har vi tid til egene eventyr. Reiselederen foreslår en felles utflukt til en nærliggende by. Utflukten presenteres og tilbydes i starten av reisen. 

Den som vil kan nøye seg med å nyte været. Skinner solen kan det kanskje friste med en dukkert i Adriaterhavets varme vann?

Kveldens middag er på egen hånd. Reiselederen gir gjerne tips til restauranter og andre aktiviteter.

Etter frokost kjører vi til Bologna for å fly hjem igjen etter en spennende og lærerik uke ved Adriaterhavskysten. 

Avhengig av tidspunktet vi flyr på, kan vi rekke en byrundtur i Bologna.