Albatros' store cruisereise på Nilen

Vi flyr til Kairo, Afrikas største by med cirka 20 millioner innbyggere. Ved ankomsten til Egypt blir vi møtt av en representant fra vår lokale partner, som sørger for å utlevere vårt visum og for at vi kommer oss videre gjennom passkontrollen. Deretter kjører vi til skipet M/S Monarch fra Jaz Cruises, som skal være vårt hjem de neste 14 dagene. Vi spiser et lettere måltid rett etter ankomsten til skipet.

I dag skal vi besøke Egypts absolutt aller største landemerke: pyramidene i Giza. De tre majestetiske pyramidene fortsetter å imponere, både med sin størrelse og det mesterlige ingeniørarbeidet som ligger bak. Pyramidene har lenge vært på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og Kheopspyramiden fra cirka 2550 fvt. er det eneste av oldtidens sju underverker som fortsatt er intakt. Vi skal selvfølgelig også ta den store og myteomspunne sfinksen i nærmere øyesyn, der den ligger og vokter pyramidene.

Etter besøket ved pyramidene returnerer vi til skipet vårt og spiser lunsj om bord.

Om ettermiddagen er det avsatt tid til opplevelser på egen hånd. For interesserte arrangerer reiselederen en lett spasertur i nærområdet, der vi får anledning til å titte nærmere på hyggelige små butikker, restauranter og tradisjonelle kaffehus som serverer arabisk kaffe og vannpipe – eller shisha. Kaffehusene er en viktig institusjon i mange arabiske land.

Etter frokosten om bord skal vi på oppdagelsesferd i Det egyptiske museet*, som rommer verdens mest utsøkte samling av egyptiske antikviteter fra den tre tusen år lange faraoiske historieepoken. Et av høydepunktene er naturligvis Tutankhamons gravutstyr som ble funnet i Kongenes Dal i 1922. Vi får blant annet se den berømte dødsmasken, laget av ikke mindre enn 10,2 kg gull. Forestiller masken den unge faraoens ansiktstrekk? Det mente man tidligere; i dag mener noen forskere at gullmasken er overtatt fra en tidligere farao.

Denne skal i så fall ha vært ingen ringere enn Nefertiti, som opptrådte som farao i slutten av Akhnatons regjeringstid. Teorien er imidlertid svært omdiskutert.

* Det ‘gamle’ egyptiske museet er under ombygging, og samlingene skal flyttes til Giza, helt nær pyramidene. Det nye – og etter sigende meget spektakulære – egyptiske museet ved Giza forventes åpnet engang i 2024, men når er fortsatt uklart. Er det nye museet åpnet, besøker vi naturligvis det – hvis ikke, besøker vi det gamle egyptiske museet.

Vi skal også besøke omgivelsene omkring citadellet, fortet, som i middelalderen beskyttet Kairo, før vi vender tilbake til skipet.

Ettermiddagen er satt av til opplevelser på egen hånd, og om kvelden spiser vi avskjedsmiddag om bord på skipet.

Tidlig om morgenen er tiden inne for å forlate storbyen og starte cruise-toktet vårt på Nilen. Det tar hele dagen å seile til Beni Suef. Underveis kan du nyte utsikten til de frodige elvebreddene, og se dagliglivet gå sin vante gang i de små landsbyene vi seiler forbi. Det vaskes klær ved elvebredden, og fiskere er i gang med å trekke opp dagens fangst. Om bord på skipet er det også mulighet for å kjøle seg litt ned i poolen, eller nyte en god bok på soldekket. Vi spiser lunsj underveis, og legger til i Beni Suef sent på dagen.

Også i dag skal vi tilbringe det meste av dagen om bord. Vi nyter utsikten til Nilens bredder og får en god fornemmelse av hvor smalt det oppdyrkede området langs Nilen faktisk er. Selv om det i dag (2023) bor cirka 112 millioner mennesker i Egypt, er landets landbruksareal kun på 3,5 millioner hektar, som er cirka 3,5 prosent av landets totale areal. Det er hovedsakelig Nildalen og deltaområdet nord for Kairo.

Dagens destinasjon er byen Minya, som egypterne kaller ”Øvre Egypts brud”. Her legger vi til og overnatter.

Vi starter dagen med å besøke et interessant gravområde i Mellom-Egypt. Fra elvebredden kjører vi cirka 25 km til landsbyen Beni Hassan på Nilens østbredd. Her er det monumentale privatgraver fra det midtre rike (ca. 1800 fvt.), som var en svært urolig tid i Egypts historie. Dette fremgår av de enestående stukmaleriene i noen av de gravene vi skal besøke. De er nemlig fulle av kamp- og beleiringsscener, og slike scener forekommer sjelden i private graver. I alt er det 39 graver i området, hvorav fire er åpne for offentligheten. Det er snakk om graver som tilhører guvernørene Amenemhet, Khnumhotep 2., Baqet 3. og Khety. Fra gravene er det en storslagen utsikt over Nilen.

Tilbake på skipet igjen spiser vi lunsj mens vi langsomt seiler videre sørover mot Amarna, som vi kommer fram til sent på dagen.

Tidlig om morgenen starter utflukten til et av reisens absolutte høydepunkter, ruinene i Amarna, der den såkalte kjetterkongen Akhnatons by lå. Opprinnelig het kongen Amenhotep og var den fjerde med dette navnet, men ettertiden kjenner ham som kjetterkongen Akhnaton. Han regjerte i 17 turbulente år (1353-1335 fvt.). Historien bak kongens lite flatterende økenavn er følgende: Egypts religion var konsentrert om flere guder med skaperguden Amon som den viktigste. Det oppstod med tiden et mektig og innflytelsesrikt presteskap, konsentrert omkring Amon. For å svekke Amonprestenes stigende makt innførte Akhnaton en religion med solguden Aton som den eneste guden. På bare fem år fikk Akhnaton sammen med sine tilhengere byggd en by, som ble Egypts nye hovedstad. Byen, som han kalte Akhetaton, ”Atons horisont” (eller kanskje snarere ”Atons tempelområde”), anla han på Nilens østbredd. Stedet kalles i dag Amarna. Kongen endret samtidig navnet sitt til Akhnaton, som betyr ”Den som er god for Aton”. Kongen selv og hans hustru Nefertiti var de eneste som fikk tilbe Aton direkte – folket skulle tilbe guden gjennom sin konge og dronning. Allerede under Akhnatons etterfølger, Smenkhkare, vendte man imidlertid tilbake til Amonkulten, og da Akhnatons sønn Tutankhamon kom til makten i 1333 fvt., var Amon og de gamle gudene solid gjenetablert.

Vi starter med å besøke noen av de såkalte nordgravene, som Akhnatons embetsmenn hadde fått lov til å hogge ut i klippefjellet. Veggene er blitt renset og ordentlig belyst, slik at relieffene av Akhnaton og Nefertiti virkelig kommer til sin rett.

Deretter drar vi til sentrum av byen og ser på restene av kongens store palass samt det store og det lille Atontemplet. Det er ikke mye igjen av disse bygningene, kun fundamenter, men det er likevel en spesiell opplevelse å gå rundt her hvor Atonkulten engang ble hyllet. Akhnatons solby fikk en ganske kort levetid. Etter kongens død ble byen forlatt, og de store templene ble revet. Restene av Akhnatons by ble først gjenfunnet på slutten av 1800-tallet. I det som engang var byens utenriksministerium fant man nesten 400 leirtavler med kileskrift, som gir et svært levende bilde av Egypts forhold til statene i Levanten på midten av 1300-tallet fvt. Området er også kjent for å ha gjemt på mange vakre kunstskatter, blant annet den berømte bysten av dronning Nefertiti, som i dag kan ses i Berlin. Den populariteten som Amarnaperioden har blant moderne mennesker, skyldes særlig to forhold: dels den vakre Atonhymnen, forfattet av kongen selv, dels den enestående kunsten. Opprinnelig var Amarnakunsten svært outrert, nesten grotesk, men i den sene fasen ble den mer naturalistisk.

Vi fortsetter, og kjører videre til Tuna el-Gebel på Nilens vestbredd. Her besøker vi et fantastisk gravanlegg som består av et enormt stort nettverk av katakomber til mumier av hellige dyr. Vi stiger ned i katakombene, der vi blant annet skal se mumifiserte ibiser og bavianer. Hellige dyr spilte en viktig rolle i egyptisk religion. Gudenes sjel, ba, kunne nemlig ta bolig i dem, og på den måten kunne man kommunisere med gudene. Siste stopp før vi drar tilbake igjen til skipet vårt, blir i Ashmunein, oldtidens Hermopolis, der restene av visdomsguden Thots tempel ligger.

Tilbake på skipet spiser vi en velfortjent lunsj, og fortsetter så vår reise på Nilen til Assiut.

Vi fortsetter ferden vår sørover langs Nilens frodiggrønne bredder. Vi tilbringer hele dagen om bord på skipet, og har derfor god tid til fordypning i en bok eller til å fordøye opplevelsene fra første del av denne reisen. Dagens destinasjon er byen Sohag som vi anløper sent på ettermiddagen.

Tidlig om morgenen legger skipet vårt fra kai og seiler langsomt videre. Vi har en rolig morgen på skipet før vi i løpet av formiddagen går fra borde og kjører til det hellige området Abydos. Her ble de første faraoene begravd nesten tre tusen år fvt., og her er det senere blitt oppført viktige templer til ære for Osiris og den avdøde faraoen. Vi besøker et svært godt bevart tempel som ble påbegynt av Seti 1. (Ramses 2.s far) omkring 1300 fvt. og avsluttet av Ramses. Tempelmurene er dekorert med noen av de fineste relieffene i Egypt. Abydos hadde i oldtiden umåtelig stor religiøs betydning. Egypterne mente at guden Osiris’ hode var begravd her. Derfor var det meningen at man skulle dra på pilgrimsreise til Abydos minst én gang i sitt liv.

I ørkenen rett ved ligger restene av de tidligste kongenes begravelsesplasser.

Fra Abydos seiler vi videre til Nag Hammadi, der vi legger til for natten.

Dagens etappe av seilasen som skal bringe oss til Luxor, starter tidlig om morgenen. Formiddagen tilbringes om bord på skipet, og vi nyter en lunsj om bord før vi i løpet av ettermiddagen kommer fram til Luxor, der skipet legger til kai utenfor byen. Området omkring Luxor er et av de viktigste arkeologiske områdene i verden. Kort og godt kan man si at Luxorområdet spiller samme rolle i egyptisk kultur som Athen gjør i gresk kultur og Roma i romersk kultur.

Luxor, som ligger på Nilens østbredd, er i dag en liten provinsby, men engang het byen Niut og var den religiøse hovedstaden i det nye riket under Egypts glansperiode, 1550-1070 fvt.

Ettermiddagen brukes til å se nærmere på de to store templene på Nilens østbredd, Luxor og Karnak. Luxortemplet er oppført av Tutankhamons bestefar, Amenophis 3., cirka 1380 fvt. og så vidt utvidet litt under Ramses 2. Han føyde bare til en forgård, noe som gjorde at templets opprinnelige plan trådte tydelig fram. Templet er et svært harmonisk og vakkert byggverk; det fortelles at da Napoleons soldater på felttoget i Egypt i 1798 fikk se templet, stoppet de som på befaling og klappet!

Templets mest spennende relieffer er en nesten 100 meter lang frise som viser Tutankhamon feire den årlige Opet-festen, der Amon-Ra fra Karnak besøker Luxortemplet. Templet brukes den dag i dag; i forgården ligger det nemlig en moské, og herfra utgår fortsatt en årlig prosesjon rundt templet, akkurat som i oldtiden.

Vi skal også rusle en liten tur oppover langs den 2,7 km lange sfinksalleen, som er flankert av over 600 sfinkser og som engang forbandt Luxortemplet med Karnaktemplet. Sfinksalleen ble åpnet for offentligheten i slutten av 2021, og den er et imponerende syn.

Vi skal også besøke Karnaktemplet, som er verdens største tempelkompleks. Arkeologer har arbeidet her i mer enn 150 år, og de har gjort en fantastisk innsats med å bygge opp igjen de mange sammenraste ruinene. Men fortsatt gjenstår mye arbeid i mange år fremover. Templets bygningshistorie strekker seg over 2000 år, og området omfatter et areal på cirka 500 x 500 meter, som omsluttes av en mektig mur. I oldtiden kom man seilende til templet. Kaianlegget er blitt gravd fram av franske arkeologer. Blant de mange spennende detaljene i templet kan nevnes den store søylehallen med 20 meter høye søyler, Hatshepsuts kapeller, de to store obeliskene i den sentrale delen av templet, og ikke minst det såkalte ’botaniske kammeret’ med relieffer av de dyrene og plantene som Tuthmosis 3. brakte med seg hjem fra sine mange felttog i Syria.

Etter det spennende besøket i de to templene er tiden inne for å vende tilbake til skipet hvor middagen venter.

Etter en tidlig frokost om bord på skipet kjører vi over til Nilens vestbredd, der Kongenes dal med 64 graver ligger. Vi kjører gjennom det oppdyrkede området til ørkenranden, og via en svingete vei kommer vi fram til Kongenes dal. I motsetning til tidligere epokers pyramidegraver dreier det seg her om klippegraver. Selv om gravene lå skjult, er alle bortsett fra én blitt plyndret. Tutankhamons lille grav er det eneste unntaket. Scenene på veggen viser kongens begravelsesopptog og kongen foran forskjellige guder.

De øvrige kongegravene er plassert på en strekning nærmere 100 meter innover i fjellet og er dekorert med solguden Ras seilas på underverdenens flod. Vi besøker tre graver i Kongenes dal.

Besøk i Tutankhamons grav er ikke inkludert i reisens pris, men du kan betale et ekstra tillegg for å besøke den.

Rett ved inngangen til Kongenes dal ligger Deir el-Bahri-komplekset, der vi skal besøke dronning Hatshepsuts imponerende gravtempel. Denne kvinnens vei til makten gikk imot alle konvensjoner i datidens Egypt. Hun var opprinnelig Tuthmosis 2.s førstehustru og dronning. Etter kongens død omkring 1480 fvt. var det hans lille sønn Tuthmosis, som kongen hadde fått med en haremspike, som ble konge. Dette var bare i navnet, og etter få år tok hans energiske tante Hatshepsut makten. For å rettferdiggjøre maktovertakelsen hevdet hun at guden Amon-Ra gjennom et orakel hadde forkynt at hun skulle være konge. Hun kledde seg som en konge og bar et falskt skjegg (symbol på kongelig verdighet), og det egyptiske folket lot til å akseptere denne til da ukjente opptredenen.

Hatshepsut satt med makten i 15 år, og under hennes regjeringstid (1473-1458 fvt.) blomstret den egyptiske økonomien. Hun utvidet handelsforbindelser, og hun fikk oppført praktfulle templer og sørget for at flere andre ble restaurert. Langt om lenge ble nevøen hennes en voksen mann, og han fikk enemakten. Denne nevøen ble den største av alle faraoer, Tuthmosis 3., senere også kalt ’Det gamle Egypts Napoleon’. Etter Hatshepsuts død fikk han navnet hennes fjernet fra tempelveggene, noe som tyder på at han ikke var særlig begeistret for sin tantes status som farao. Men det faktum at Hatshepsut var i stand til å holde denne listige og karismatiske ynglingens ambisjoner i sjakk i så lang tid, forteller mye om hennes karakter.

Lunsjen nyter vi om bord på skipet idet vi forlater Luxor og seiler videre mot sør. Underveis blir vi liggende stille en liten stund ved Esna. Her er det en demning med en sluse, og vi må vente på at det blir vår tur til å slippe gjennom. Vi fortsetter videre mot byen Edfu, som vi når fram til i løpet av kvelden.

Etter frokost besøker vi Horustemplet i Edfu, det best bevarte av alle Egypts templer. Templet, som ble grunnlagt av Ptolemeus 3. i 237 fvt., er bygd til falkeguden Horus. På templets forside er det to kjempestore symmetriske relieffer som viser kongen idet han hogger ned en en stor fiendemengde foran Horus. Relieffene og de mange hieroglyfinnskriftene i templet er særdeles godt bevart, og gjennom dem har det vært mulig å få et enestående innblikk i gammelegyptisk religion og tempelkult. Den antakelig mest interessante relieffserien i templet viser hvordan Horus kjemper mot sin erkefiende Seth, som har antatt skikkelse av en flodhest. I oldtiden ble denne dramatiske kampen oppført utenfor templet som et ritual.

Etter besøket i templet seiler skipet videre mot byen Kom Ombo.

Fra morgenen av skal vi besøke Kom Ombo-templet, som ligger vakkert til ved Nilen og er bygd i perioden 180-47 fvt., og der de ptolemeiske kongene regjerte i Egypt (den første var Alekander den stores general, Ptolemaios).

Kom Ombo-templet er helt enestående siden det er bygd til to guder, krokodilleguden Sobek og falkeguden Horus (her som den store Horus, Haroeris). Relieffene er i den klassiske egyptiske stilen og viser kongen i ferd med å ofre foran gudene. Templets prester var i oldtiden kjente for sine evner til å helbrede sykdommer og tyde drømmer. Folk kom langveis fra for å bli helbredet. Innerst i templet viser et av relieffene datidens legeinstrumenter. Sobeks hellige dyr var krokodillen, og i templet hadde prestene en krokodillefarm. De døde krokodillene ble balsamert, og det er mulig å se flere av disse mumiene her.

Fra Kom Ombo seiler vi den siste lille biten av veien til vår sluttdestinasjon, Aswan. Fremme i Aswan tar vi straks fatt på utfluktene. Vi starter med å besøke den store Aswandemningen, som ble bygd i årene 1960-1971, og som i dag demmer opp vannet fra Nilen til den kolossale Nassersjøen, oppkalt etter Egypts berømte president Gamal Nasser. Nasser, som i samarbeid med Sovjetunionen startet dette enorme byggverket, ville sikre Egypt nok vann til å kunne høste to-tre avlinger i året. Dessuten fikk man elektrisitet fra de enorme turbinene i demningen til å dekke hele Egypts energibehov. Den store demningen ligger seks km sør for den første demningen, som ble oppført omkring år 1900, da britene fortsatt befant seg i Egypt. Den ble etter hvert altfor liten, og derfor bygde man altså en ny.

Denne store demningen, som er 111 meter høy, har ført til dannelsen av Nassersjøen, som strekker seg over 500 km inn i Sudan. Utsikten fra toppen av demningen er svært fascinerende.

Etter besøket ved Aswandemningen seiler vi til det praktfulle Isistemplet, som ligger midt ute i Nilen. Opprinnelig lå templet på øya Philae, men i 1970-årene ble det flyttet til en annen øy i nærheten, der det lå bedre beskyttet mot vannet i Nilen. Den store modergudinnen Isis ble dyrket i templet, som ble stengt så sent som på 400-tallet evt. Den siste hieroglyfinnskriften fra 394 finnes på templets mur.

Når kvelden nærmer seg, vender vi tilbake til skipet for å spise middag.

I dag er det mulig å delta på en ekstra utflukt (ikke i reisens pris) til Abu Simbeltemplet i det sørlige Egypt: Vi må stå grytidlig opp for å besøke to av de mest imponerende templene fra det gamle Egypt, Abu Simbel- og Hathortemplet. Vi kjører sørover gjennom den nubiske ørkenen, og turen tar cirka 3 ½ time. Vel fremme venter det oss et fantastisk syn. Det er Ramses 2.’s Abu Simbeltempel og det mindre Hathortemplet fra cirka 1270 fvt. De to templene, som opprinnelig var hogget ut av klippene, ligger rett ved Nilen. Spesielt imponerende er de fire store statuene av Ramses, cirka 20 meter høye. Det store templet skulle vise faraoens velde og makt over nubierne og folkene fra sør. To ganger i året, 22. februar og 22. oktober, faller solens stråler ved daggry direkte inn i templets aller helligste, 60 meter inne. Det lille Hathortemplet er viet til kjærlighetsgudinnen Hathor og dronning Nefertari. Begge templene ville i dag ha ligget dypt under vann i Nasserersjøen hvis de ikke var blitt flyttet mye høyere opp. Der ble de på ny plassert i samme avstand til hverandre og i nøyaktig samme posisjon som tidligere. Etter å ha opplevd de to templene kjører vi tilbake til Aswan og spiser (sen) lunsj om bord.

Kjøper man ikke utflukten til Abu Simbel, har man formiddagen på egen hånd og kan tilbringe den på skipet eller i Aswan.

Etter lunsj bruker vi ettermiddagen på en liten tur med motorbåt til Aswans botaniske hage, der sandeltrærne dufter og fuglene synger blant de mange blomstene. Når det nærmer seg kveld, vender vi tilbake til skipet til en avskjedsmiddag - en såkalt nubisk aften.

Tiden er kommet til at vi må ta avskjed med skipet og personalet om bord. Vi flyr fra Aswan tidlig om morgenen og lander i Oslo sent på ettermiddagen.