Den store Grønlandsekspedisjonen

Vi flyr fra Oslo via København til Grønland. Etter knappe 6 timers flyreise lander vi i Kangerlussuaq om formiddagen lokal grønlandsk tid, hvilket vil si minus fire timer i forhold til norsk tid. Kangerlussuaq er den største af Grønlands internasjonale lufthavner for sivil trafikk. Herfra fordeles trafikken til resten af Vest- og Nordgrønland. Her bor permanent ca. 4-500 mennesker, og her ligger Albatros Arctic Circle’s hovedkontor, hotel og souvenirbutikk, med beliggenhet bare 100 meter fra lufthavnsbygningen.

Det var amerikanernesom under 2. Verdenskrig satte opp lufthavnen. Under navnet Bluie West Eight ble det i 1942 etablert en stor flybase ved enden av den over 160 km lange Søndre Strømfjord. Flybasen var strategisk viktig, men med den økte teknologiske utviklingen mistet basen i ettertid sin betydning, og i 1992 forlot amerikanerne stedet og overlot fasilitetene og bygninger til Grønlands Hjemmestyre.

Etter ankomst er det arrangert en utflukt til stedet vi kaller Reinsdyrisbreen, som står som en isvegg – visse steder opp til 60 meter – og danner en tydelig kontrast mellom land og is. Navnet skyldes, at det jevnlig kan ses omstreifende reinsdyr her. Selv uten dyrenes tilstedeværelse er stedet av ren verdensklasse, hva angår motiver til kameraet og ro til sinnet over naturens uberørte skjønnhet. 

Turen til en av områdets mest severdige isbreer foregår i en tundrabuss med firehjulstrekk, som er som skapt til terrenget og grusveien. Underveis holdes det utkikk etter dyrelivet som er i området navnlig reinsdyr og moskusokser, mens guiden forteller om området og dets historie. 

Etter endt utflukt reiser vi ut til restaurant Roklubben hvor vi tar en sen frokost. Etter kjører vi til havnen, ca. 12 km vest for lufthavnen for avreise med vårt skip, M/S Ocean Atlantic. I Zodiac-båter blir følget transportert i mindre grupper de få hundre meterne ut i fjorden, hvor skipet er ankret opp. 

Ombord på skipet blir lugarene utdelt, sikkerhetsprosedyrene gjennomgås, og mens vi nyter middagen i restauranten begynner vi seilasen ut gjennom den cirka 160 kilometer lange fjordem. Kangerlussuaq ligger tett på Polarsirklen, som vi krysser på vår veg gjennom fjorden.

Skipet har skutt sørover i løpet av natten og vi har lagt Kangerlussuaqs fjord bak oss. Vi bruker dagen ombord på å beundre den fantastiske utsikten over vestkysten av Grønland og håper å møte hvaler eller andre sjøpattedyr på vei til Nuuk. Denne første hele dagen ombord brukes også av de fleste for å bli bedre kjent med skipet. Ekspedisjonsteamet vårt tilbyr også relevante aktiviteter og foredrag, så det vil med andre ord neppe være kjedelig!

Vi passerer byen Maniitsoq / Sukkertoppen. Veldig passende betyr "maniitsoq" ganske enkelt "det ujevne", og området er også blant de mest ubalanserte og kupert på Vest-Grønland.

En av verdens minste hovedsteder er en mektig storby på Grønland - hele 18.000 mennesker bor her i dag, som nesten er en tredjedel av landets befolkning. I likhet med Sisimiut var området rundt Nuuk bebodd av forskjellige inuitkulturer som dateres tilbake til 2500 f.Kr. Fra omtrent år 1000 til 1400 fulgte nordmennene, som med Erik den røde bosatte seg på Sør-Grønland og i Nuuk-området. I samme periode ankom medlemmer av den såkalte Thule-kulturen, Inuit-forfedrene til grønlenderne i dag. Disse "ny-eskimoene" var langt bedre rustet til å overleve i den tøffe arktiske naturen enn nordmennene, som forsvant helt fra Grønland på 1400-tallet. Ikke lenge etter begynte europeerne å dukke opp igjen langs Grønlandskysten. Hollandske, baskiske og skotske hvalfangere kom til landet allerede på 1500-tallet.

Grønlands nyere historie begynte i 1721 da den norske misjonær Hans Egede grunnla den første bemannede kolonien og handelsstasjonen på helår nær Nuuk. Egede kom faktisk til Grønland for å konvertere de katolske nordmennene til lutherske, men han fant snart ut at nordlendingene var forsvunnet, et mysterium som ennå ikke er løst.

Nuuk ble sentrum for utdanning i 1847 da lærerseminariet lå her. I 1908, da handel og administrasjon ble offisielt skilt, ble Nuuk Sør-Grønlandsråd, en form for styring og et råd som fortsatte å operere til etter andre verdenskrig, der byen ble det administrative, kommersielle og politiske sentrum for hele landet. I 1979 ble fylkestinget naturlig plassert her, der byen endelig fikk status som hele landets hovedstad. Grønlands vakre nasjonalmuseum ligger i den gamle kolonihamnen. I tillegg til en generell samling av inuitt-etnografier, er det her du kan se de berømte Qilaqitsoq kvinne- og barnemumiene av Uummannaq.

Tidlig på morgenen ankommer vi Arsuk-fjorden, hvis inngang er preget av det slående 1418 meter høye Kuunnaat-fjellet. Inntil for noen år siden var Arsuk en av Grønlands rikeste bosetninger. Her bodde mange fiskehandlere og seilere som plukket opp solide dagslønner under torskeventyret. Men Davis-stredet falt en grad, og fisken siktet sørover.

Litt lenger inne i fjorden ligger Ivittuut, kryolittenes hovedstad. Lokale inuitter hadde observert og utnyttet en spesiell stein som, hvis deler av den ble kastet i vannet, ikke kunne sees. Derfor var den egnet som agn på fiskegarn, og den ble gitt av den første geologen i området navnet "isstein" eller kryolit. Men forekomsten skulle bli mer betydelig, da det ble funnet ut at kryolit var uunnværlig i aluminiumsproduksjon i Amerika og Europa, og utvinning tok for alvor fart på slutten av 1800-tallet. Malmen ble sendt til Østerbro i København, der Kryolitselskabet Øresund hadde sitt anlegg. Siden kryolitten ganske enkelt ikke fantes i store forekomster andre steder i verden, fikk Ivittuut en enorm strategisk og monetær betydning. Under andre verdenskrig, da Danmark ikke lenger kunne opprettholde kontakten med Grønland, ble kryolitten brukt som en vare overfor Amerika, noe som var av stor betydning for landets fremtidige utvikling av selvstyre og uavhengighet fra Danmark - og en av grunnene til at amerikanerne etablerte baser i Sør-Grønland.

Vi planlegger å legge i land på den nå lukkede marinestasjonen i Grønnedal, bygget av amerikanerne under andre verdenskrig under navnet Bluie West Seven.

Ruteplanen har bevisst valgt bort Kap Farvell, Grønlands sørligste punkt. Det er ingen tvil om at de nakne svabergene ved 59 ° 47 'Nord har et legendarisk rykte, men den alternative innlandsruten er langt mer spektakulær og, selvfølgelig, mindre urolig av høye hav og høye vinder i det åpne havet. Vi kommer derfor inn gjennom Prince Christian Sund, den 60 km lange fjorden, som skjærer fra Davisstredet og det grønne Vest-Grønland gjennom landet til Øst-Grønlands isbrefylte fjorder.

Sundet har bratte fjellsider, og mange eventyrlystne kajakker er i trøbbel på grunn av det svært begrensede antallet plasser for landstigning. Den gamle værstasjonen Prins Christianssund, som inntil for noen år siden var bemannet av hardføre meteorologer, er et interessant punkt i den østlige enden av ruten. Vi passerer prins Christian Sund tidlig på morgenen. For de som er tidlig oppe, er det spennende å følge denne passasjen. Selv under de beste forhold kan 2-3 store isfjell forhindre passering. Broen plukker opp iskart og satellittbilder daglig, som sammen med offiserene vil være våre trofaste "utkikksmenn".

Først på morgenen kom vi 'gjennom' Grønland og søker iløpet av dagen nordover langs Øst-Grønland. Over store strekninger når innlandsisen helt ut til kysten og danner sammenhengende hyller, slik man kjenner det fra Antarktis.

Skjoldungen er med rette hyllet som et av de vakreste områdene i hele Øst-Grønland. Den ligger 63 ° nord, hvor øya blir presset inn av smale, bratte fjorder, og hvor du på bunnen av disse finner et frodig og mildt klima. Fridtjof Nansen kom hit sensommeren 1888 i sitt søk etter et oppstigningssted for det første innlandscruiset, og han skrev: “Skjoldungen er et land som i sin skjønnhet ikke lignet noe av det vi hadde sett før. På alle sider styrter isbreer i sjøen ”.

Skjoldungen er også navnet på et forlatt feriested, som ligger på den sørvestlige siden av øya. Opptil 100 mennesker har bodd her fram til 1965, og noen hus gjenstår. Vi fortsetter til dronning Marie Dal i det nordvestlige hjørnet av området for å se nærmere på den interessante floraen.

Etter Skjoldungen og Ilertakajik-fjorden opphører det alpine landskapet, og fra dette vil vi ved flere anledninger oppdage at innlandsisen over store strekninger når helt til kysten og danner sammenhengende "hyller" (Shelfs), som man kjenner fra Antarktis.

I løpet av seilingen om kvelden og natten passerer vi:
Bernstorff Isfjord: Den mest produktive isbreen på SØ-kysten, og vi holder god avstand i det isfylte vannet.

Køge Bay: Fantastiske isfjell og unike naturlandskap som minner om Antarktis. Nord for Køge Bay ligger Ole Rømers Øy og Dannebrog Øy, og det er dette området som Nansen begynte å krysse innlandsisen i 1888. Men før det hadde det gått en måned hvor Nansen og hans menn hadde kjørt isen 475 km mot sør og hadde kjempet seg tilbake nordover langs kysten.

Etter Køge Bukten kommer vi mot et mer kupert område og delvis bebodde områder. Landsbyen Isortoq er den sørligste i Ammassalik kommune, og med sin beliggenhet sør for den isfylte Sermilik-fjorden, er de ca. 100 innbyggere ganske isolert.

Tidlig på morgenen fortsetter vi å seile langs den vakre kysten med høye fjell og fascinerende breelandskap, der store isfjell kalver. Her runder vi Ammassalik øya og seiler inn til Kong Oskars havn med Polhemfjellet i bakgrunnen. Foran oss ligger Øst-Grønlands største by og områdets hovedstad, Tasiilaq. Med 1800 innbyggere er det den naturlige sentrum for kommunen, som med bosetninger utgjør rundt 3000 mennesker. Selv om byen er isolert for frakt det meste av året, nyter den en høy grad av fokus, med gode utdanningsinstitusjoner og helsehjelp.

Vi tilbringer morgenen i byen, som gir et godt inntrykk av en moderne, mindre by på Grønland.

Det vil også være mulig å kjøpe en helikoptertur over breen i Johan Petersen Fjord. Her flyr du forbi de majestetiske østgrønlandsfjellene og inn i den enorme fjorden med isfjell og havis. Helikopteret lander i nærheten av den vakre breen før han flyr tilbake.

Landsbyen Kulusuk ligger på sørspissen av øya Kulusuk. Med sin nærhet til flyplassen og nesten daglige avganger til Island, er det en av de mest besøkte bosetningene på Grønland. Men det er ikke noe beboerne er spesielt preget av. Her går livet på sin vanlige gang, der jakt på seler, isbjørn og fugl fremdeles er en viktig del av økonomien, sammen med produksjon av bein-tupilakker og håndverk. Kulusuk lufthavn, som ligger en 40-minutters spasertur fra landsbyen, ble bygget av amerikanerne i 1958 som enda en i linjen med "Bluie West" rullebaner. Flyplassen og den daværende basen skulle blant annet håndtere den store DYE-radarstasjonen (en del av DEW-linjen - Distant Early Warning) på øyas østkyst.

I løpet av natten krysser vi igjen polarsirkelen, denne gangen fra sør til nord.

Kystlinjen fra Ammassalik-området til Scoresbysund-fjorden gir oss en forsmak av noen av de imponerende utsiktene vi kan forvente oss de neste dagene. De 2-3000 meter høye fjellene tårner over havoverflaten som ofte har drivis fra det Arktiske hav. Kysten har vært utilgjengelig for både inuitter og europeiske hvalfangere som har prøvd å bosette seg over tid. Det var først i 1899 at en liten gruppe tøffe dansker (inkludert en ung Ejnar Mikkelsen) ledet av kaptein Amdrup, lyktes med å kartlegge den uutforskede 900 kilometer med farlige strekningen fra Tasiilaq til Ittoqqortoormiit, i ikke mindre enn en robåt.

Vi håper å arrangere en landgang ved Kangerlussuaq (den østgrønlandske slags), der det er en forlatt bosetning eller et annet passende sted i området.

Seilingsveien langs Øst-Grønland bestemmes i stor grad av vær, vind, is og aktuelle forhold. De siste årene har det gjennomgående vært mye mindre is rundt Grønland enn tidligere, og Nordøst-Grønland har vært isfritt i det meste av september helt fram til Danmarks havn. Disse forholdene har tillatt noen virkelig unike ekspedisjoner, men vi har også opplevd hvordan en storm eller ganske enkelt vedvarende vind på veldig kort tid har presset isen sammen til en ugjennomtrengelig barriere langs kysten. Dette er forholdene - men også en del av sjarmen - som vi må leve med på ekspedisjoner, og det gjelder også denne reisen.

På denne dagen med cruise langs østkysten av Grønland vil du bli tilbudt inspirerende og lærerike foredrag av våre erfarne ekspedisjonsguider om arktisk dyreliv og klima, seilas for oppdagelse og geologi. Du kan også gå ut på dekk for å se etter dyreliv som; hvaler, moskusokser og harer, det er heller ikke utenkelig at det kan være isbjørn i fjordene.

Om natten er det en sjanse for å se fenomenet nordlys. Denne perioden tilbyr verdens største kino: Nord-halvkulens stjerneklare natt, der de dansende nordlysene kan være hovedrolleinnehaveren. Ettersom det kan være kjølig etter mørkets frembrudd, kan det lønne seg å ta på varme klær og ellers bare sette blikket oppover. I løpet av dagen snakker ekspedisjonsteamet mer om nordlyset og de mange lokale mytene knyttet til det gåtefulle grønne lyset.

Vi regner med å ankomme Inuit-samfunnet Ittoqqortoormiit, som på dansk heter Scoresbysund, om morgenen. Ittoqqortoormiit ligger på nordsiden av munningen av fjordsystemet Scoresby Sund, og grunnsteinen for kolonien ble lagt i 1924. Ittoqqortoormiit er den eneste virkelige byen i Nordøst-Grønland og utgangspunktet for mange ekspedisjoner til nasjonalparken i Nord- og Øst-Grønland. I dag bor rundt 400 mennesker i byen, alle etterkommere av de opprinnelige kolonistene. Utenfor mange av husene henger sel-, moskus- og isbjørnskinn for å tørke, og overalt venter sledehundene på at isen skal være trygg nok til høstens første sledejakter. Salg av skinn og utveksling av kjøtt til videresalg på vestkysten av Grønland spiller også en viktig rolle i den lokale økonomien. Ittoqqortoormiit er en av Grønlands mest isolerte byer, og det er ingen garanti for at det vil være forsendelsesforsyninger hvert år. Dette etterlater selvfølgelig et preg på samfunnet. Albatros har opprettet god kontakt med lokalbefolkningen, som derfor viser en del av byen, men alle Albatros-gjester er pålagt å respektere folks privatliv og ikke gå inn i bolighus uten å bli invitert. Byen har et lite postkontor hvor du kan sende hilsen hjem.

Etter besøket i Ittoqqortoormiit drar vi inn i selve fjorden hvor vi håper å få landfall om kvelden eller i morgen. Ekspedisjonsteamet forteller mer om seilplanen og mulighetene ombord.

Avhengig av vind, is og værforhold, arrangerer vi landgang og opplever noe av dette utrolig vakre landskapet på nært hold. Den lange fjorden er hjemsted for noe av den vakreste og mest dramatiske naturen vi har på Grønland. De safirblå isfjellene vugger i vannet foran de barske fjellene og klippene, som danner et visuelt maleri som bare er noen få forunt.

Faktisk dekker Scoresbysund fjord et tøyteppe av mindre fjorder og den store hovedfjorden. Hovedfjorden går rundt 110 km, mens fjordens lengste gren i forbindelse med hovedfjorden er opp til ca. 348 km, som gjør den til verdens lengste (Sognefjord som er kjent som den nest lengste er 205 km til sammenligning). Hele fjordsystemet Scoresbysund dekker et område på drøyt 38.000 km2.

På ettermiddagen tar vi farvel med Grønland når de 2-3 000 meter høye fjellene på Blosseville-kysten forsvinner i horisonten. Vi bruker hele dagen på å krysse Danmarkssundet, hvor det på dette tidspunktet er gode muligheter for å se vandrende hvalflokker og sjøfugl, spesielt ved de store fiskebankene ved Islands nordvest. De første mange milene er preget av store isfjell, som ledes av polarstrømmen sørover fra de produktive isbreene i nord. Blåhval og finnhval er observert her og ikke minst den meget karakteristiske knølhvalen, som er lett å kjenne igjen på de hvite vekstene på halen. Det er gradvis mørke midt på natten at vi kan glede oss over nordlyset hvis himmelen er noe skyfri.

Ellers bruker vi de stille timene på dagen på å fordøye de mange inntrykkene og den gode maten på skipet. 

På vår siste dag vil du igjen kunne delta i aktiviteter som er planlagt av ekspedisjonsteamet vårt. Foredrag, filmer eller kanskje et spill er noen av de typiske alternativene på sjødager som dette.

Vi navigerer over Danmarkssundet med kursen satt mot Island og Reykjavik.

I løpet av natten har kapteinen brakt skipet mot Reykjavik, som vi når frem til om morgenen. Etter frokosten ombord er det på tide å ta farvel med Ocean Atlantic og mannskapet før vi drar til flyplassen for å fly til Oslo.