Malta – korsridderøya

Øyriket Malta består av tre bebodde øyer: Malta, Gozo og Comino. Den sistnevnte har imidlertid et innbyggertall som kan telles på én hånd. Selv om Malta er et moderne europeisk land, har man også klart å bevare en følelse av romantisk tidløshet, og dette ikke bare på grunn av de tette båndene til ridderhistorien. Ute på landet blander italiensk arkitektur seg med engelske røde postkasser og telefonkiosker, og med blå politilamper. Maltas vakre hovedstad fra 1500-tallet, Valletta, har nylig fått nye bygninger designet av Renzo Piano, blant annet parlamentet og et friluftsauditorium som er blitt bygd på ruinene av byens gamle operahus. Særlig på Gozo er det fremdeles mulig å støte på hester og hestevogner på landeveiene, og de mange og mektige romersk-katolske kirkene ruver over små landsbyer. At hele øyriket ligger badet i gyllent lys året rundt, bidrar til å forsterke inntrykket av romantisk tidløshet. Det skyldes lyset som reflekteres av Middelhavet kombinert med de karakteristiske gule kalksteinshusene som ligger tett spredt over hele øyriket. De mange folkeslagene som gjennom tidene har okkupert Malta på grunn av øyas strategisk viktige beliggenhet, har naturligvis også satt sitt preg. Malteserne selv er et varmt, imøtekommende og humoristisk folkeferd. Trolig på grunn av landets historie som en tidligere britisk koloni er malteserne preget av britisk høflighet og svart humor, kombinert med sydlandsk fyrighet. Språket lyder arabisk, men er blandet med italienske, franske og engelske gloser, og maten bærer preg av både Sicilia og Midtøsten, i skjønn forening med lokale ingredienser som kanin og honning. Øyriket er gjennomsyret av historie ned til minste detalj. Selv de små lokale fiskebåtene er preget av dette, for stevnen på båtene er dekorert med malte øyne etter de fønikiske forgjengerne for flere tusen år siden. Disse malte øynene skulle være et vern mot ”onde øyne”, altså forbannelse.

Etter ankomsten til lufthavnen på hovedøya Malta kjører vi til hotellet vårt og får tildelt rommene våre. Om kvelden er det som i de følgende dagene middag på hotellet.

I dag kjører vi til Maltas hovedstad Valletta. Byen ble bygd av johannitterridderne som festningsby etter den store beleiringen i 1565 og er i dag hovedsete for regjeringen. Den huser mange av landets viktigste museer og monumenter, så mange at Unesco har utnevnt Valletta til verdensarv med den begrunnelse at byen er et av de mest historiske steder i verden. Valletta er lett å gå på oppdagelsestur i, og man støter stadig på sjarmerende gater og plasser og butikkfasader som ligner britiske fasader fra 1930-årene. Her drar vi nå ut på byrundtur til fots. Vi starter med å besøke Johanneskatedralen som ble tegnet av Girolamo Cassar og bygd i årene 1573–1578 som ordenskirke for johannitterridderne. Kirkens indre er en imponerende oppvisning i barokkunst og -arkitektur, der hver vegg og stolpe er rikt ornamentert og dekorert, og der det maltesiske korset og våpenskjoldet kan ses fra alle vinkler, uansett hvor i kirken man befinner seg. Gulvet er et langt, fargerikt marmor-teppe i svart, blått, rødt, lyserødt og gult, som ved nærmere ettersyn viser seg å være marmorgravsteiner som hver forteller en historie om en ridders liv og levnet. Takhvelvingen er dekket av malerier malt av Mattia Preti; de illustrerer begivenheter fra Johannes døperens liv. I kirken skal vi også se et verdensberømt maleri av Caravaggio: "Halshoggingen av Johannes døperen”, et mesterverk som nærmest suger tilskueren inn i selve maleriet. Malteserne er katolikker, og når man besøker kirkene må man huske å være sømmelig kledd. Shorts, korte kjoler/skjørt eller ermeløse topper er ikke tillatt.

Vi besøker deretter Stormesterens palass, opprinnelig bygd på 1500-tallet. Det fungerte først som hovedkvarter for johannitterordenens stormestre, deretter var det hovedsete for de engelske guvernørene da Malta var britisk koloni, og i dag er det parlamentsbygning og presidentbolig. Inngangen til høyre for palasset fører til Prins Alfreds gårdsplass, der to steinløver ligger på vakt. Inngangen til venstre fører til Neptuns gårdsplass, oppkalt etter bronsefiguren av havets hersker, som holder vakt her. Vi avslutter Valletta-besøket med å nyte panoramautsikten fra Upper Barrakka Gardens, en vakker hage i seg selv. Herfra har vi en fantastisk utsikt over hele den store og travle havnen, og vi ser de vakre befestede halvøyene Vittoriosa og Senglea i den sørøstlige delen av havnen.

Fra den store naturlige havnen Grand Harbour tar vi en liten ferge videre til Cospicua og Vittoriosa. En havnerundfart er den beste måten å danne seg et overblikk over alt det Malta har å by på. Fra havet ser vi Vallettas imponerende festningsverker utenfra, vi passerer de mange små fiskebåtene, også kalt luzzu, med de maleriske øynene malt på stevnen, vi passerer noen av de vakre strendene, både stein- og sandstrender, vi ser de tronende kuplene på de mange kirkene, og mye, mye mer.

Vi tar en spasertur rundt i Vittoriosa, en av de tre historiske byene Vittoriosa, Cospicua og Senglea. Det kan være forvirrende å høre lokalbefolkningen snakke om disse tre byene, for i tillegg til de latinske navnene har også alle tre maltesiske navn, nemlig Birgu, Bormla og Isla. Det var i fiskerlandsbyen Vittoriosa (Birgu) johannitterridderne først slo seg ned ved ankomsten til Malta i 1530, før de flyttet til sin nye by Valletta. I Vittoriosa reparerte og utvidet ridderne de eldgamle festningsverkene i området, og det var her ridderne motstod det tyrkiske angrepet under den store beleiringen i 1565. I 1941 og 1942, under Andre verdenskrig, ble de tre byene bombet nesten daglig med store ødeleggelser til følge. I dag utgjør de tre byene ett stort og tett sammentømret samfunn, som for det meste livnærer seg ved skipsverftene sine.

Vittoriosa er en liten og veldig hyggelig by, som bare er 800 meter lang og 400 meter på det bredeste stykket. Som om navneforvirringen ikke var nok, har man sørget for at alle gateskilt i byen er på maltesisk, mens man bare kan oppdrive turistkart på engelsk. Et forfriskende og sjarmerende trekk i en ellers ganske grei hverdag.

Etter frokosten begir vi oss ut på nye opplevelser. Vi begynner med et besøk ved det megalittiske templet Hagar Qim, et av de best bevarte og mest stemningsfulle forhistoriske templene i Malta. Templet er datert til perioden 3600–3000 f.v.t. og er dermed den eldste steinkonstruksjonen i verden, eldre enn pyramidene i Egypt. Inngangen til Hagar Qim er blitt restaurert, men gir et godt inntrykk av hvordan det så ut en gang. En gang hadde templet et tak av tre, men det er selvfølgelig for lengst borte.

Etter tempelbesøket kjører vi til den lille fiskerlandsbyen Wied iz-Zurrieq, der vi finner Den blå grotten, som er en imponerende og naturlig skapt hvelving i klippene. Herfra kan man se den lille ubebodde øya Filfla ute i havet. Hvis været tillater det, kan vi ta båt inn i grotten (ikke inkludert) og se noen av hulene tett innpå, men det krever at havet er noenlunde rolig. Der inne kan man hver dag fra soloppgang til langt utpå dagen overvære et betagende syn når sollysets gjenskinn i vannet kombinert med grottens beliggenhet og undervannsfloraen skaper et utall av blå og fosforescerende farger.

Tilbake på land fortsetter vi dagens opplevelser, og vi kjører til fiskerlandsbyen Marsaxlokk. På tross av moderne inngrep fra industrien har den gamle fiskerlandsbyen bevart sitt maltesiske islett. Gamle lave hus omringer byens havnefront, og en flåte av de fargerike fiskebåtene vugger i havnen. Det daglige markedet ved havnen selger mest suvenirer, men er likevel en opplevelse. Det var her i Marsaxlokk den tyrkiske flåten lå under den store beleiringen i 1565, og også Napoleons hær gikk i land her under den franske invasjonen i 1798. Den rolige havnen har vært skueplass for flere internasjonale begivenheter senere, blant annet møtet mellom Mikhail Gorbatsjov og George Bush d.e. i 1989.

I dag besøker vi Mdina, der vi drar ut på vandring i de stille gatene. Byen ligger på et 213 meter høyt platå, og fra byens bastioner er det en fremragende utsikt over nesten hele øya. Fønikerne skal ha grunnlagt Mdina rundt år 1000 f.Kr. Den gangen het den Malet, stedet for husly. Dernest bygde romerne Melita på Malet, og da araberne endelig kom på 800-tallet, fikk byen sitt nåværende navn Mdina, som på arabisk betyr befestet by, og man anla da også en vollgrav og en stor mur som skulle skille byen fra resten av landet. I middelalderen var Mdina også kjent som ”den edle byen” og ”den stille byen”, ettersom den var landets hovedstad og det maltesiske aristokratiets foretrukne by, samt hovedsete for universitetet og regjeringsrådet.

Da johannitterridderne kom til Malta, bygde de som kjent Valletta og havnen, og dermed mistet Mdina sin status. I Mdina finner man også den imponerende Pauluskatedralen som er helliget apostelen Paulus. Han led skipbrudd ved Malta i år 60, og i henhold til malteserne la Paulus grunnsteinen til et kristent samfunn i Malta da han gikk i land her.

Senere ser vi nærmere på tradisjonelt maltesisk kunsthåndverk i Ta’ Qali Crafts Village, og besøker deretter San Anton Gardens. Hagen er åpen for offentligheten, selv om palasset innenfor murene er offisiell bolig for Maltas president.

Dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd. Hvis været er godt, er det mange sandstrender å besøke på øya. Ghajn Tuffieha, Golden Sands, Ghadira Bay og Paradise Bay er noen av de mest populære. Man kan også dra til den større byen Sliema, opprinnelig et lite fiskerleie som senere utviklet seg til en av Vallettas fineste forsteder. Her er en fantastisk utsikt over Vallettas gamle bydel, og vi finner et rikt kafé- og forretningsliv med gode shoppingmuligheter langs havet og havnen. 

Det er i dag mulighet for en ekstra utflukt til landsbyen Mgarr, der vi besøker en lokal bondegård (utflukten skal bestilles og betales hjemmefra). Vi skal se hvordan noen av øyas største spesialiteter som geitost, olivenolje og vin blir fremstilt. Både på Malta og Gozo blir det produsert fremragende vin, som likevel mest er til lokalt forbruk, siden det ikke blir laget nok til eksport. Vi får anledning til å smake på de lokale spesialitetene og spiser en lett lunsj hos bonden.

Etter frokost setter vi kursen mot den nordlige delen av Malta til Cirkewwa. Derfra tar vi fergen til den rolige og frodige naboøya Gozo. Selv om den utgjør en tredjedel av øyriket Malta, er det bare rundt 37 000 innbyggere på Gozo. Hovednæringen på øya er jordbruk og fiske, og hverdagslivet foregår i et roligere tempo enn på søsterøya Malta. Overfarten tar en halvtimes tid, og på veien passerer vi den enda mindre øya Comino og Den blå lagunen, som virkelig lever opp til sitt navn med sitt krystallklare vann, som ligner noe fra Karibhavet. For de dykkerinteresserte er øyriket generelt det rene slaraffenland, siden man her finner noen av de fineste dykkerstedene i verden. Ved ankomsten til Gozo og havnen i Mgarr drar vi med det samme på oppdagelsestur og begynner med å besøke Gozos hovedby Victoria, som forvirrende nok også blir kalt Rabat. Dette skyldes at byen ble omdøpt fra Rabat til Victoria i 1897 i forbindelse med dronning Viktorias diamantjubileum. Vi opplever byen på en spasertur og besøker citadellet, som har en fabelaktig utsikt over byen. Citadellet ble bygd mellom 1687 og 1711 rundt en kirke som ble ødelagt under et jordskjelv i 1693. Det ble oppført av Lorenzo Gafa, som også stod bak Pauluskatedralen i Mdina. På grunn av pengemangel ble kuppelen aldri ferdig, men forestillingen om den er bevart innenfor i form av et maleri.

Deretter kjører vi til Dwejra på vestkysten av øya, der vi finner Det asurblå vinduet og dermed et av de mest spektakulære kystsceneriene på Gozo: To enorme underjordiske kalksteinshuler har her kollapset og skapt to sirkelformede fordypninger mellom Dwejra-bukta og innlandssjøen. Innlandssjøen er en klippefylt lagune som er forbundet med det åpne havet via en grotte som strekker seg 100 meter rundt neset ved spissen av Dwejra. Få minutters gange fra innlandssjøen finner vi Det blå vinduet, en kjempemessig naturlig skapt kalksteinsbue som har form av et vindu.

Vi fortsetter videre til den svært hyggelige lille fiskerlandsbyen Xlendi, som ligger vakkert til ved havet. Her er det mulig å spise en riktig god lunsj på en av de mange restaurantene og kafeene som ligger like nede i vannkanten. Etter lunsj er det tid til å ta avskjed med Gozo, og vi setter kursen tilbake mot Malta. Etter en kort fergeoverfart og en kjøretur er vi tilbake på hotellet vårt.

Dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd, og mulighetene er mange. Du kan for eksempel besøke Maltas tredje øy, Comino, som er mest berømt for Den blå lagunen. Du kan også dra ut på en lengre havnerundfart eller dra tilbake og utforske Valletta ytterligere – eller bare nyte livet i Sliema.