Sovjetistan – rundreise gjennom Sentral-Asia

Vi flyr fra Oslo og lander i Turkmenistans hovedstad, Asjkhabad, omtrent ved midnatt dagen etter. Etter innreiseformalitetene i lufthavnen kjører vi til hotellet og får en god natts søvn, så vi er klar til morgendagens opplevelser. 

Etter frokosten starter vi dagen med en spennende byrundtur. Asjkhabad blir også kalt Den hvite byen, siden en stor del av byens arkitektur er holdt i hvit marmor.

Asjkhabad ligger i den sørlige utkanten av Karakum-ørkenen, og penger fra massive gass- og oljeinntekter er gjennom de senere årene blitt sløst bort på store prestisjeprosjekter. Blant de mange nye bygningene er et nasjonalmuseum og flere store moskeer, bl.a. en nærmest tro kopi av Den blå moskeen i Istanbul. Det er også kanalisert store beløp inn i et stort, nytt kvarter tettpakket med strålende boliger og ministerier samt diverse monumenter – ikke minst Uavhengighetsmonumentet, som markerer tiåret for landets uavhengighet tilbake i 1991.

Det er mange særpregede monumenter i Asjkhabad, men et av de mest særpregede er det såkalte Jordskjelvmonumentet. Det meste av hovedstaden ble i 1948 jevnet med jorden av et kraftig jordskjelv, og i 1998, på 50-års dagen, ble monumentet innviet. Der er en «evig ild» som brenner til ære for ofrene, men det mest iøynefallende er marmorstatuen av en okse, som symbolsk har stanget kloden og ryster den i vrede, mens en døende mor løfter sitt barn mot himmelen og redder barnet ut av oksens horn. Et kraftfullt monument i mørke farger, og et lite barn i skinnende gull. Vi ser selvfølgelig alt sammen. 

Overnatting på hotell i Asjkhabad.

Etter frokosten fortsetter vi byrundturen i Asjkhabad og begynner med den gamle hovedstaden i Partherriket, Nisa, også kjent som Parthaunisa. Partherriket var det lengst fungerende iranske imperiet, og det strakte seg i sin storhetstid fra India i øst til Syria i vest og fra Kaspihavet i nord til Rødehavet i sør. Nisa er beskrevet som den første egentlige hovedstaden for partherne, men ruinene er antakelig plassert på restene av enda eldre bebyggelser. Historikerne og arkeologene er imidlertid fremdeles uenige om Nisas egentlige betydning. Om det var en nekropol, festning, kongebolig eller noe helt annet, er ennå ikke avklart. Det foregår fremdeles utgravninger på stedet, og nye funn skaper nye teorier. Etter besøket i Nisa fortsetter vi til moskeen som er oppkalt etter landets første president, Nijazov (også kalt Turkmenbasji, dvs. Turkmenernes høvding). Denne storslåtte moskeen med marmor og gullbelagte kupler ligger 30 minutters kjøring fra hovedstaden i Ahal-provinsen. Her vokste Turkmenbasji opp i en nær
liggende landsby, og han ligger begravet i mausoleet ved siden av moskeen. 

Vi slutter ved ruinene av Anau-moskeen, et museumskompleks bestående av rester fra en 1500-talls moské, en religiøs læreanstalt for sufier og et gammelt fort. Selv om moskeen ligger i ruiner, valfarter lokalbefolkningen til stedet for å utføre seremonier og for å be. 

Etter lunsj i hovedstaden drar vi med buss mot oasebyen Mary. Underveis stopper vi ved et av landets mest berømte stutterier hvor landets stolthet, de vakre Akhal Teke-hestene oppdrettes. Akhal-Teke er en turkmensk hesterase. De er kjent for deres hurtighet, utholdenhet og intelligens. Rasens skinnende pels førte til deres kallenavn «Golden Horses». Disse hestene er tilpasset vanskelige klimatiske forhold og man mener de er en av de eldste eksisterende hesterasene i verden.  Etter et spennende besøk fortsetter vi mot oasebyen Mary. Overnatting på hotell i Mary.

Første punkt på dagsordenen er den berømte silkeveibyen Merv, litt utenfor Mary. Den er en av de mest kjente oldtidsbyene på Silkeveien og har en lang og fargerik historie. På 1100-tallet ble Merv hovedstad i Seldsjukkriket, men i 1221 ble den rasert av Dsjengis Khans sønn, Tuluj Khan, og gjenvant aldri sin fordums storhet. Merv er i dag et av de viktigste arkeologiske stedene på hele Silkeveien og figurerer på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Vi ser restene av byene Alexandria, Antiokhia og Sultan-Kala samt mausoleet for sultan Sanjar og Ibn Zeid og ruinene av den første moskeen i Sentral-Asia, Beni Makhan-moskeen. Videre byr området på en buddhistisk stupa, et kloster og middelalderfestningen Kesjk, som vi også ser.

Vi fortsetter til Farab, som utgjør grensestasjonen mellom Turkmenistan og Usbekistan. Etter å ha krysset grensen fortsetter vi til vårt overnattingssted i Usbekistans berømte Bukhara. Usbekistan er i likhet med de øvrige sentralasiatiske landene et imøtekommende reiseland i den kulturelle smeltedigelen som Sentral-Asia utgjør, med komfortable hoteller og kjøretøyer og en vennlig og gjestfri befolkning. Det er det klassiske Transoxiana, som rommer de berømte karavanebyene Bukhara, Samarkand og den mektige Tasjkent.

Overnatting på hotell i Bukhara.

Bukhara er en av Sentral-Asias mest spennende og stemningsfulle byer på Silkeveien og var allerede gammel da Alexander den store erobret den i 329 f.v.t. Du kan godt glede deg til dagen i byen, der vi ser de største severdighetene. Vi tilbringer hele dagen i Bukhara, der vi i bokstavelig forstand gjennomgår byens historie på veien rundt til de største og mest berømte severdighetene.

I sentrum finner vi den storslåtte Ark-festningen, som var symbolet på emirens storhet og hans egentlige residens. Med sine opp mot 20 meter høye murer var fortet en sikker bastion for den lokale makthaveren, og i storhetstiden bodde der nesten 3000 mennesker innenfor murene. Overfor Ark-festningen finner vi et av de eldste monumentene, det vakre Ismail Samani-mausoleet. Videre til Tsjasjma-Ajub-mausoleet, Bolo-Khauz – Emirens moské, Coumpol-basaren og Lab-i-Khauz-torget med det store bassenget er sentrum for byen, og her ligger tehus, der eldre usbekiske menn drikker grønn te, snakker og spiller brettspill. Ved hver sin ende av bassenget ligger Nodir Divon-Begi-madrasaen fra 1623. Mange av byens største severdigheter, deriblant vakre moskeer med fantastiske blå kupler, byporter og imponerende plasser, er samlet i Po-i Kaljan-komplekset, der også byens høyeste minaret tårner seg opp: Arslan Khan-minareten, også kjent som Dødens minaret. Det var her den herskende emiren inntil for godt og vel hundre år siden lot rivaler og forbrytere bli kastet ut fra toppen. Underveis på dagens rute er det også mulighet for å shoppe litt. Der er masser av aktive verksteder og småboder som produserer lokalt kunsthåndverk av høy kvalitet, akkurat som de har gjort i århundrer. Delikate håndvevde tekstiler som Sentral-Asia er berømt for: suzani, silke og ikat. Håndlagde trearbeider, puter, tepper og keramikk i helt fantastiske farger og kvalitet.

Vi avslutter ved Mir-i-Arab-madrasaen, som er utsmykket med blå kalligrafidekorerte keramikkfliser, typiske for Usbekistans bygninger. Om kvelden er vi invitert til folkloreshow ved Nodir Divon Begi- madrasaen. Det blir er en perfekt avslutning på en begivenhetsrik dag i det vakre Bukhara. Overnatting på hotell i Bukhara.

Etter frokosten besøger vi byen Gizjduvan, der det ypperste av Usbekistans berømte keramikk er blitt produsert i generasjoner. Vi besøker et museum, og det blir også mulig å kjøpe den vakre keramikken i de lokale butikkene.

Midt på dagen kommer vi tilbake til Bukhara hvor vi tar toget videre mot Samarkand – også omtalt som Sjelens hage, Islams juvel og Verdensspeilet. Denne Sentral-Asias mest sagnomspunne by har en tusenårig lang historie som kultursentrum på Silkeveien.

Høyhastighetstoget er det første av sin art i hele Sentral-Asia og tilbakelegger de 344 kilometerne til Samarkand på omkring 1½ time. Alle vogner er røykfrie og utstyrt med komfortable sitteplasser. Der er også en restaurantvogn der man kan kjøpe forfriskninger og småretter.

Ved ankomsten blir vi innlosjert på hotellet vårt, og resten av dagen er til fri disposisjon.

Samarkand har mye å by på, og dette gamle kultursentret har en rik historie som få andre byer. Det historiske bysentret rommer noen av Sentral-Asias mest enestående kulturperler. Den mest berømte severdigheten er uten tvil Registanplassen, som ligger i det sentrale Samarkand og er en av verdens vakreste plasser. På tre sider, i perfekt arkitektonisk harmoni, er plassen innrammet av bygninger, minareter og madrasaer. Her ligger Ulugbeg-madrasaen og Tillja-Kari-madrasaen sammen med Sjir Dor-madrasaen som et enestående arkitektonisk mesterverk under UNESCOs beskyttelse.

I 1220 ble byen forferdelig herjet av Dsjengis Khans horder, men fra 1369 opplevde den enda en oppblomstring under Timur Lenk, som gjorde den til sin hovedstad. Foruten Registanplassen skal vi se Bibi Khanum-moskeen og Sjah-i-Zinda-nekropolen – en samling gravmæler som nærmest utgjør en liten by og er en av Samarkands vakre og stemningsmettede severdigheter. Den flotte inngangsportalen med de fargerike kaklene og den smale, godt og vel 200 meter lange gaten med tettliggende mausoleer på begge sider er enestående. Gur Emir, eller Emirens gravkammer, er en annen av Samarkands vakre bygninger. Timur Lenk beordret i 1404 Gur Emirs flotte kuppel og mausoleum ferdiggjort til ære for sitt avdøde barnebarn Muhammed sultan. Da Timur Lenk døde i 1405, ble også han begravet i Gur Emir. Det hviler en ro over bygningene, og på den vakkert dekorerte kuppelen er det poetisk skrevet: «Skulle himmelen forsvinne, vil kuppelen erstatte den». Vi besøker også Ulugbegs observatorium fra 1429. Observatoriet var blant de ypperste i verden på 1400-tallet, og de observasjonene som ble gjort der, er fremdeles gyldige i dag. Samarkand har gjennom tidene alltid fremstått som en utpreget karavaneby, der det ble handlet silke og keramikk. Så langt mot øst som i Japan er det funnet metallskåler og glasskar fra Samarkand. Det gamle handelssentret har også i dag masser av basarer og verksteder med tepper, tekstiler, keramikk og mye annet kunsthåndverk som kunne tenkes å friste – og finne vei til kofferten din.

Etter frokosten sjekker vi ut fra hotellet og kjører til den usbekisk-tadsjikiske grensen. Velkommen til Tadsjikistan! Dette vakre landet med dets vennlige befolkning skiller seg markant fra de øvrige sentralasiatiske landene, både kulturelt og språklig. Her taler man tadsjikisk, en dialekt av persisk (farsi), i motsetning til i nabolandene, der det tales tyrkiske språk.

Som i Kirgisistan består størstedelen av territoriet på 143 000 kvadratkilometer av fjell. Landet grenser til Afghanistan mot sør, Usbekistan mot vest, Kirgisistan mot nord og Kina mot øst.  Etter grenseformalitetene begir vi oss til den sagnomsuste byen Panjakert. Byen er kjent for sine mange severdigheter fra oldtiden i tillegg til et vidunderlig rekreativt område ved bredden av Zaravshan-elven. Panjakent er en av de eldste byene i Sentral-Asia og byens navn kan oversettes til «fem landsbyer». Vi ser blant annet utgravingen for Old-Panjakert – det 5. århundrets «Pompeii», og Rudaki Museum og den gamle bydelen.

Sist på ettermiddagen kommer vi frem til hovedstaden Khudsjand, som også staves Khodsjend eller Khodzjent. I 1866 ble området i likhet med de fleste andre deler av Sentral-Asia okkupert av det russiske tsarriket. I 1929 ble det innlemmet i sovjetrepublikken Tadsjikistan etter å ha vært en del av den usbekiske sovjetiske sosialistiske republikk mellom 1924 og 1929. Byen ble omdøpt til Leninabad den 10. januar 1936 og forble en del av Sovjetunionen inntil 1991. Det er den nest største byen i Tadsjikistan og er hovedstaden i den nordligste provinsen i Tadsjikistan, nå kalt Sughd. Khudsjand er en av de eldste byene i Sentral-Asia, med en historie som går omkring 2500 år tilbake. Den ligger ved elva Syr Darja ved munningen av Fergana-dalen og var en stor by langs den gamle Silkeveien.

Vi sjekker inn på hotellet vårt i hovedstaden. Overnatting på hotell i Khudsjand.

Etter en god frokost på hotellet tager vi på opdagelse i Tadjikistans hovedstad.

Vi besøker bl.a. Timur Maliks festning. Han var en statsmann i Khwarazmi-riket og fungerte som guvernør for Khudsjand i regionen Transoxiana. Han er kjent for sitt dristige, men til slutt mislykkede forsvar av Khudsjand i 1219–1220 under de mongolske invasjonene, og dermed er han nasjonalhelt i Tadsjikistan. Vi besøker det regionale historiske museet. Det har en bred vifte av artefakter relatert til Sughd-regionen i Tadsjikistan.

Deretter fortsetter vi til Muslihiddin Khudsjandis minnesmerkekompleks, som ligger i den historiske delen av byen. Han var herskeren av Khudsjand, en dikter som levde på 1100-tallet. Sagnet forteller at sjeik Muslihiddin var en hellig mirakelmaker. Først ble han begravet i Undzji-bosettelsen (forstad til Khudsjand), men tilhengerne hans overførte hans jordiske rester til byen og bygde mausoleet på dette stedet på 1100-tallet. Først utgjorde mausoleet et lite gravkammer laget av brent murstein dekorert av terrakotta. Denne graven ble ødelagt under mongolenes invasjon, men på 1500-tallet ble mausoleet gjenoppbygd. I dag er sjeik Muslihiddins mausoleum et arkitektonisk kompleks bestående av katedralmoskeen, en minaret samt gamle gravsteder, med sjeikens mausoleum som det viktigste. Mausoleet er plassert på byens sentrale plass ved Pandsjsjanbe-basaren, et av de største overdekkede markedene i Sentral-Asia. Her er det rik mulighet til å studere de vakre tadsjikerne kledd i tradisjonelle og fargerike klær: Menn i quiltede tunikaer, rumol, lærstøvler og Toki-kallapusj-hatter. Jenter og kvinner i fargerike gevanter med halskjeder, vedheng, øreringer og ringer i sølv.

Vi starter ved det imponerende kulturpalasset Arbob, som ble oppført på femtitallet av den beryktede Urukhojaev, lederen av landets store jordbrukkollektiver. Bygningen er på landets 5 dirham-pengesedler og står som et symbol på den sovjetiske fortiden. Vi hører nærmere om denne delen av landets historie før vi fortsetter til Kayrakkum vannreservoar, som ligger i nærheten. Det kalles også for «Det tadsjikiske hav» og ble oppført på femtitallet med hjelp fra sovjetiske ingeniører. Det var lenge landets mest vesentlige energikilde. I dag er det også byens foretrukne rekreasjonsområde, og her finner man flere sanatorier, restauranter og fornøyelsesparker.

Nå kommer vi frem til den tadsjikisk-usbekiske grensen og er snart på hotellet i Tasjkent.

Vi starter dagen med en tidlig frokost, og etter å ha sjekket ut fra hotellet vårt begir vi oss ut på en kort byrundtur der vi blant annet kjører forbi den imponerende Uavhengighetsplassen. Fram til 1991 het den Lenin-plassen, og i dag blir alle nasjonale helligdager feiret her – blant annet Uavhengighetsdagen 1. september. Den 12 hektar store plassen er omgitt av flere offentlige, administrative bygg med Parlamentet som det mest imponerende.

Etter en kort byrundtur går turen videre mot Kasakhstan og grenseovergangen ved Zjibek Zjoly, som ligger bare 3 mil nord for Tasjkent. Herfra går turen til Kasakhstans tredje største by, Sjymkent, som var et viktig knutepunkt på Silkeveien. Byen er i dag kjent for sin produksjon av kumis, gjæret hoppemelk, som fremdeles blir drukket i store mengder av lokalbefolkningen. Vi smaker på den lett alkoholholdige drikken og drar på en kort spasertur rundt i byens største park.

Etter lunsj fortsetter vi mot Taraz. Underveis gjør vi holdt ved det vakre Aisha Bibi-mausoleet i et liten landsby to mil vest for Taraz. Ifølge folkesagnet var Aisha Bibi niesen til den kjente sufi-dikteren Khakim Ata som levde på 1000-tallet, og hun mistet livet ved et slangebitt da hun var på vei for å møte mannen hun ville gifte seg med. I dag tiltrekker mausoleet mange nygifte som kommer for bli velsignet.

Når vi er framme i Taraz kjører vi direkte til hotellet vårt.

Taraz er en av de eldste byene i Sentral-Asia og feiret sin 2000-årsdag i begynnelsen av dette århundret. På 700-tallet var byen skueplass for et av de største slagene mellom det kinesiske Tang-dynastiet og det arabiske Abbasid-kalifatet. Kineserne tapte, og slaget satte en endegyldig stopper for Tang-dynastiets ekspansjon i området. I dag er det ikke mye igjen av den gamle byen annet enn en del mausoleer, så vi fortsetter 3 mil vestover på vei mot Bisjkek. Seks kilometer fra den lille byen Aksholak ligger Akyrtas, et enormt ruinområde midt på steppen. En av teoriene er at det har vært et palass for en hersker, men det er ikke klarlagt hvem eller hvorfor det bygget her. De store steinblokkene som er brukt skiller seg ut fra andre bygninger i området, og det er lett å bli imponert over ferdighetene til de ukjente byggherrene for over tusen år siden.

Vi fortsetter herfra mot grensen til Kirgisistan, og midt på ettermiddagen er vi framme i hovedstaden Bisjkek. Med litt mer enn en million innbyggere er hovedstaden Bisjkek den viktigste og største byen i Kirgisistan. Etter en kopp kaffe tar vi fatt på dagsprogrammet. Bisjkek er etter sentralasiatisk målestokk en ung by – grunnlagt i 1825 – med bebyggelse i overveiende russisk stil. De vakre Ala-Too-fjellene med tinder over 5000 meter er utløpere av de mektige Tianshan-fjellene og danner en vakker kulisse. Førstehåndsinntrykket av Bisjkek er voluminøse regjeringsbygninger, vakre parker med bastante fedrelandsminnesmerker og lignende, men der er også mange pittoreske småhus i typisk russisk stil. Bisjkek er preget av en hyggelig atmosfære, som forsterkes på de mange solskinnsdagene. Vi parkerer i sentrum og går i slentretempo gjennom bysentret, der reiselederen forteller om livet i byen og stedene vi går forbi: Panfilov-parken, Det hvite hus – presidentens kontor, museene, byens varehus og basarer. Etter middagen, som inntas på en god kafé, er resten av kvelden til fri disposisjon.

Overnatting på hotell i Bisjkek.

Vi blir hele dagen i Bisjkek og omegn. Dagen er satt av til egne eventyr, og hvis du vil handle, er Bisjkeks basarer et besøk verd – og med priser som er sympatiske for en skandinavisk pengepung. Her blir det solgt tradisjonelt håndverk, kinesiske kopivarer, ullvarer, kalpak-hatter, koreanske vanter, silkeskjerf og mye mer. Basarene handler imidlertid ikke bare om shopping, men i like høy grad om mat. Besøkende kan se hvordan tradisjonelle matretter blir fremstilt, og ikke minst kjøpe seg en annerledes lunsj. Reiselederen og den kirgisiske lokalguiden er selvfølgelig parate til veiledning om gode innkjøpssteder og produkter.

For dem som ønsker det, kan vi arrangere en tur til den naturskjønne Ala-Artsja nasjonalpark 25 km sør for Bisjkek. Her er det mulig å strekke på bena og oppleve de vakre kirgisiske fjellene. Etter frokosten transporteres interesserte til nasjonalparken cirka en times kjøring fra sentrum. Her tar vi en god fottur i kupert terreng; varighet cirka 5 timer. De mest energiske kan nå snøgrensen og Adygene-breen i 3300 meters høyde, og de mindre energiske kan nyte utsikten fra fossen eller bare vandre litt omkring i landskapet. Fra dalen med vegetasjon av furu- og annen barskog reiser de omgivende fjellene seg bratt i været. På en vandring fra parkeringsplassen, cirka 1400 meter over havet, til fjellet øverst oppe veksler landskapet mellom plantebelter fra skogen lengst nede til åpne vidder med alpine planter og barske sletter med flokker av kråkefugler og himalayagribber, som svever over breene. Mellom nedraste steinblokker sitter murmeldyr og følger oss med øynene. Fra stiene er det mulig å se steinbukker søke etter mat morgen og kveld. Sent på ettermiddagen returnerer vi med bussen til Bisjkek. Om kvelden spiser vi en god middag på en av byens beste restauranter. Overnatting på hotell i Bisjkek.

Etter frokosten kjører vi med egen privatchartret buss fra Bisjkek til Kasakhstan og landets tidligere hovedstad Almaty i det sørøstlige Kasakhstan, som ligger cirka 20 mil nord for den kirgisiske grensen.

Almaty, eller Alma Ata, er den største byen i Kasakhstan med mer enn 1,2 mill. innbyggere. Navnet Almaty kan oversettes med "eplets far", og områdets klima er gunstig for frukten. I 1929 ble byen hovedstad, men i 1997 ble hovedstaden flyttet til Astana. Det er flere forklaringer på flyttingen. Noen mener at det skjedde av geopolitiske årsaker, mens andre mener at Almatys plassering i landets sørøstlige hjørne var upraktisk.

Vi begynner dagens byrundtur sentralt i Almaty ved Panfilov-parken med den berømte trekirken. I parken er det også et stort monument over "Panfilovs 28 menn”, til minne om den russiske hærføreren Ivan Panfilov og hans divisjon fra Sentral-Asia, som stoppet tyskernes angrep på Moskva under andre verdenskrig. Almaty er preget av fine gamle bygninger og frodige trær langs de brede bulevardene. Innbyggerne i Almaty elsker ubetinget byen sin, og beliggenheten ved foten av Tianshan-fjellene, som på kinesisk betyr ”himmelfjell”, danner en vakker bakgrunnskulisse. Med Tianshan-fjellene som bakgrunn ligger Almatys berømte skøytestadion Medeo, som har dannet ramme om mange store sportsbegivenheter. Lenge var det verdens høyeste skøytebane (1 691 moh.), og den tynne luften betød at det er blitt satt flere verdensrekorder i skøyteløp her enn noen andre steder i verden.

Vi avslutter ettermiddagen ved Kok Tobe-fjellet. En kabelheis gir lett adgang til toppen av det 1100 meter høye Kok Tobe, og gir samtidig en formidabel panoramautsikt over den vakre byen. En perfekt måte å avslutte vår store sentralasiatiske odyssé på. Overnatting på hotell i Almaty.

Tidlig om morgenen kjører vi til lufthavnen, flyr hjem til Norge og kan dermed sette punktum for en opplevelsesrik reise gjennom Sentral-Asias fem land.