Som levninger etter franskmennenes kolonistyre i Indokina står Kambodsjas byer fortsatt med vakre, gamle hus på lange alleer. De er ikke helt uten merker etter de harde krigene, men den gamle storheten lurer fortsatt i mursteinene. Mellom bygningene fra kolonitiden finner man gamle templer, pagoder og boliger fra før franskmennenes ankomst i en skjønn blanding av nostalgi, historie og kultur.
Kambodsjas natur er delt av to dominerende vannområder: den mektige Mekong-elva og dens delta, samt Tonlé Sap-sjøen (på engelsk Great Lake). Tonlé Sap-sjøen er forbundet med Mekong-elva via en 100 km lang kanal. Når vannet i Mekong-elva stiger i regntiden, stiger vannet i kanalen så høyt at det presses tilbake i innsjøen. Dermed utvides Tonlé Sap-sjøens areal hvert år til mer enn dobbelt størrelse. Kambodsja har tre store fjellområder med Elefant- og Cardamom-fjellene i sørvest, Dangkrek-fjellene langs grensen til Thailand i nord og Eastern Highlands i nordøst, mot Vietnam og Laos. Størstedelen av befolkningen arbeider med landbruk og dyrker ris, mais, pepper eller tobakk.
Kongeriket Kambodsja var en del av Khmerriket fra 500- til 1200-tallet. Etter 100 år som en del av fransk Indokina oppnådde Kambodsja sin selvstendighet i 1955. Historisk sett er nok landet best kjent for den uhyggelige perioden under Røde Khmers herjinger i 1970-årene. Den drabelige styrken ødela stort sett alt som hadde med den gamle khmerkulturen å gjøre. Bygninger, statuer, bøker, musikkinstrumenter og ikke minst mennesker ble utslettet i Røde Khmers forsøk på å gjøre Kambodsja til et maoistisk landbrukssamfunn. Heldigvis fikk det imponerende tempelet Angkor Wat lov til å bli stående til tross for den kommunistiske militærstyrkens overbevisning om at all religion burde erstattes av troen på partiet. Det var ingen vellykket strategi, og nesten alle kambodsjanere bekjenner seg i dag til en spesiell form for buddhisme iblandet hinduisme og animisme (troen på at dyr, planter og steder har sjeler).
En reise til Kambodsja uten et besøk på Angkor Wat er nesten utenkelig, og det med god grunn. Det enorme ruinkomplekset var hovedstad for Khmerriket og er stjerneeksemplet på khmerenes spesielle arkitektur. De forfalne murene er prydet av steinrelieffer som utførlig forteller historier om dagligliv og viktige begivenheter i det mektige riket. Jungelen rundt ser nærmest ut som om den er i ferd med å fortære det store ruinkomplekset, og deler av det er fortsatt overgrodd av slyngplanter som da det ble funnet på 1800-tallet. En påminnelse om Kambodsjas skrekkelige fortid kan fås ved massegraven Killing Fields, der 17 000 mennesker drept av Røde Khmer ligger begravd.
Hovedstaden Phnom Penh bør også inngå i reiser til Kambodsja. Byen er preget av arkitektur fra tiden som fransk koloni og inneholder et av de få buddhistiske monumentene som Røde Khmer ikke rørte, nemlig en flott sølvpagode. Gulvet inne i pagoden er dekket av sølvfliser, og buddhastatuer i gull, sølv, krystall og diamanter sitter eller står omkring i rommet. Trenger man en pause fra de historiske og religiøse monumentene, tilbyr Bokor Nasjonalpark en god avveksling. Parken ligger i et kjølig skogområde med vakre fosser, ville tigre og elefanter, samt en uhyggelig forlatt fransk fjellstasjon. På en ferie i Kambodsja må man alltid huske å ferdes ytterst forsiktig i landskapet. Miner fra tiden under Røde Khmer utgjør fortsatt en fare, og man bør alltid holde seg til oppmerkede stier – også på godt besøkte steder som Angkor Wat.