Tórshavn
Byens attraksjoner
Tórshavn er lett å utforske til fots. Fra Tinganes-halvøya kan man spasere gjennom den gamle bydelen, Reyn, se på indrefjorden og de omkringliggende gadenes tilbud av blant annet gallerier og spillesteder.
Tinganes-halvøya deler hovedstadens havn i en østlig del, Eystaravág, og en vestlig del, Vestaravág, hvor man finner marina og spisesteder som holder til i gamle pakkhus.
I den gamle bydelen Tinganes har den færøyske selvstyregovningen tilhold. Byens historie oppleves best her med sine vakre bygninger med grasdekte tak og brosteinsbelagte gater.
I Tórshavn finner man også en rekke spennende butikker som er representative for færøysk kultur.
Kjent vidt og bredt er Guðrun & Guðrun for sine gensere med stjernemotiver, som Sofie Gråbøl alias Sarah Lund hadde på seg i TV-serien Forbrytelsen. På hovedgaten Niels Finsens gøta kan man se duoens kreasjoner av 100 prosent ubehandlet færøysk ull.
Et annet godt sted å få et inntrykk av de færøyske designtalentene er i den kombinerte designbutikken og kafeen Østrøm, som holder til i et tidligere lager for en tømmerhandel.
Ved siden av Østrøm ligger for øvrig det fine litografiske verkstedet Steinprent, hvor en rekke store nordiske kunstnere, inkludert Bjørn Nørgaard og den nå avdøde Per Kirkeby, har fått produsert en del av kunsten sin.
Opplev også den store færøyske forfatteren William Heinesens hus, som nå er museum. Sønnen og kunstmaleren Zacharias Heinesen har innredet boligen til minnestue for sin berømte far. Her finnes papirklipp, tegninger av sønnene, selvportretter og mye annet.
Interessant er også Nordens Hus, som ligger på toppen av Tórshavn mellom karakteristisk grønklædte bakker. Her kan man oppleve skiftende konserter og kunstutstillinger, salg av færøsk kunsthåndverk, kafé med forfriskninger og panoramautsikt.
Natur
Den storslåtte natur ligger på byens dørterskel, og man må ikke gå langt utenfor bygrensen for å få fantastiske opplevelser. Man kan for eksempel ta en seiltur og oppleve Vestmannabjergene med smale sund og dype grotter, hvor man seiler tett innunder de bratte, nesten 700 meter høye klippesøylene. Tusener av havfugler, inkludert mallemukker, lomvier og alker, har sine hekkeplasser her, og det er dessuten mulighet for å se lunder, populært kalt søpapegøyer – de små, sjarmerende fuglene med det fargerike nebbet. De bygger reirene sine på klippehyller og grasdekte skråninger, hvor de legger et enkelt egg.
Det er også opplagt å kjøre via den nye tunnelen med rundkjøringen i bunnen til Eysturoy og videre til Kunoy, hvor man kan nyte en fantastisk utsikt til de høye fjellene. Fra Kunoy kan man kjøre videre via Klaksvik til Viðareiði på Viðoy, hvor en ikke mindre storslått utsikt til Atlanterhavet og øyene Fugloy og Svínoy venter.
Historie
Første gang Færøyene omtales skriftlig, er i verket Liber de Mensura Orbis Terrae fra år 825. Det var den irske munken Dicuil som her omtaler et land med sauer og havfugler, som lå bare to døgns seilas fra de nordlige britiske øyer.
Ifølge verket kom de første irske munkene til øyene rundt år 625. Det er uklart om de selv dro videre til Island eller om de ble fordrevet av vikinger, men rundt år 825 bosatte Grímur Kamban seg her i hvert fall som den første landnamsmannen.
Det er imidlertid også funnet tegn på at vikinger allerede fra ca. år 400 har bodd her. Hva som helst; I 900 ble et althing opprettet på Tinganes i Tórshavn, og vikingtiden varte til Tróndur í Gøtus død i 1035.
I 1380 kom Færøyene med Norge under dansk krone, og fra 1655 til 1709 gav kongen Færøyene i len til Christoffer von Gabel og senere til hans sønn Frederik.
De to mennene styrte med hard hånd over øyene i en lang og lidelsesfull periode for befolkningen.
Rundt år 1800 intensiverte konfliktene med den danske administrasjonen. Det var her Nólsoyar Páll, som i dag regnes som nasjonalhelt, skrev det berømte Fuglekvad, hvor de danske embetsmennene er representert som rovfugler som jages bort.
Først etter 2. verdenskrig kom det imidlertid for alvor fart i selvstendighetstrangen og nasjonalbevisstheten. Fiskeeksporten hadde vært god for Færøyenes økonomi, og etter krigen skulle landets fremtid forhandles. Ved en avstemning om færøsk uavhengighet i 1946 stemte et flertall for løsrivelse, men den danske regjeringen annullerte resultatet, og i stedet trådte Hjemmestyreloven i kraft et par år senere. Diskusjonen om reell selvstendighet er imidlertid fortsatt aktuell.