Puccini-festival

Vi flyr fra Oslo til Bologna Fra flyplassen som ligger i lavlandet i Emilia Romagna-regionen krysser vi fjellkjeden Appenninene som strekker seg nedover gjennom Italia. Vi beveger oss sørover mot Toscana og når vi passerer toppen kan vi kaste blikket over det toscanske landskapet som stolt åpenbarer seg for oss.
Vi passerer Mugello som er kjent for å være hjemplassen for Ferraris egen treningsbane.

Vi passerer Mugello som ikke bare er kjent for sitt vakre landskap men også for å være der Ferraris egen træningsbane ligger. Her skal bilentusiastene lytte ekstra godt etter, så kanskje de kan høre en hissig Formel 1-bil i det fjerne. Vi kikker utover Toscana og kjører mot kysten og forbi Prato og Pistoia før vi ankommer til kurbyen Montecatini Terme som skal være vårt hjem de kommende netter.

Kurbyen har vært kjent for sine helbredende kilder helt fra romertiden. Men først da habsburgerne i slutten av 1700-tallet under Leopold , storhertugen av Toscana, fikk gravd ut nye kanaler, sikret man at det mineralholdige varme vannet ble ført til kurbad, såkalte termer, som skulle gjøre byen til et samlingssted for dem som ville se og bli sett, og slik fant man det meste av Europas kongehus, fyrster og annet godtfolk i byen. Det ble oppført en lang rekke elegante bygninger og hoteller, og byen var sentrum for alskens reisende i kurreiser, og skiftet navn fra Bagni di Montecatini til det finere Montecatini Terme.

Det startet en ny æra, da kjendiser og nobiliteter kom til byen. Gjennom tidene har den våkne turisten kunnet se komponister som Puccini og Verdi, men også Rossini, Mahler, Strauss og Pietro Mascagni hadde sin gang i byen. Ikke mange byer vil kunne skryte av å ha hatt besøk av alt fra Audrey Hepburn og Marie Curie til Clark Gable og Spencer Tracy.

Byen består av to deler, nemlig Montecatini Terme, som ligger for foten av det lille fjellet, eller kanskje heller høydedraget, hvor man 250 meter høyere oppe finner Montecatini Alto, som vi også får tid til å besøke.

Etter innkvartering på hotellet blir det servert en middag før vi slår oss til ro for dagen. 

Om morgenen er det tid til å se litt nærmere på vår egen by. Vi tar en liten rundvandring i kurbyens to bydeler. Meget passende starter vi ved Teatro Kursaal, stedet som i byens gylne æra var byens sentrum, og kanskje grunnlaget for byens rike og festlige liv. Her fant man teater, kino, danseetablissementer, restauranter og kasino. Først da dette sentret ble stengt, mistet byen en del av sin tidligere tiltrekningskraft hos datidens jetsett, og de fant seg nye gressganger. I dag kan man bare ha anelser om den tiden da Montecatini Terme var på alles lepper.

Fra byens hovedstrøk Corso Matteotti kommer vi forbi den forholdsvis moderne kirken Santa Maria Assunta fra 1950-årene, som er bygd over en eldre kirke fra 1800-tallet. På turen rundt i byen blir det naturligvis tid til å ta en espresso som en riktig italiener bør gjøre det, nemlig stående. En liten kopp med konsentratet av solid brente kaffebønner, presset med presisjon og servert med italiensk eleganse. Her får man en stående espresso til omkring en euro, og så er dagen satt i gang. Skulle man være mer fristet av søte ting, så lokker en av de mange italienske luftige iskremene kanskje enda mer. Vi skal nok finne tid til at alle får sine lyster og laster tilfredsstilt.

Fremme ved Via Verdi, oppkalt etter komponisten Giuseppe Verdi, kommer vi frem til byens vakre rådhus og inn til “Il Parco delle Terme”, et kjempestort parkanlegg med byens stolthet, de ni kurbadene, som fremdeles er i bruk. Nå går turen til topps. Med den lille røde kabelbanen, en funikular, fra 1898, blir vi i adstadig tempo trukket opp til toppen, som ligger 299 moh. Her åpenbarer bydelen Montecatini Alto seg med små smale gater og smug, hvor butikker og ikke minst kafeer og restauranter ligger godt plassert. Etter vår formiddag til fots gjennom byen frister det kanskje med et glass vin og en tidlig lunsj på toppen.

Vi møtes ved hotellet kl. 13, for avgang mot den skjønne byen Lucca, som for mange reisende i Toscana blir en av mange favorittbyer, og den byen som Giacomo Puccini vokste opp i. Lucca er en sjarmerende og levende liten middelalderby omkranset av en 4 kilometer og 12 meter høy ringmur fra 1500-tallet. Og de vakre pileformede bastionene er i dag beplantet med det kanskje nok mest gjenkjennelige italienske treet – nemlig den vakre pinjen. Fra toppen av ringmuren kan man kikke ned over den fullstendig uspolerte renessanseperlen av en by og nyte at man ikke har fått den ødelagt av moderne bygninger. I sentrum finner vi Piazza Napoleone med Ammanatis vakre Palazzo della Prefettura fra 1578. Ikke langt derfra ligger domkirken San Martino med sin vakre, men asymmetriske fasade. Det er her man finner Il Volto Santo, et lite trekrusifiks som sies å være utskåret av Nikodemus med hjelp fra en engel etter at han hadde overvært korsfestelsen av Jesus. Ja, der er massevis av historier i Lucca. Vi tilbringer et par timer i byen, og kanskje har du lyst til å besøke bymuren, er av de mange vakre kirkene eller Puccinis fødehjem, som også ligger nettopp her.

Etter besøket i Lucca kjører vi til hotellet hvor det er tid til å slappe av litt og skifte klær. Om ettermiddagen kjører vi   mot Torre del Lago, hvor vår første operaforestilling venter oss. Før vi kjører til Torre del Lago spiser vi middag på hotellet.

Å høre opera i Torre del Lago er en spesiell opplevelse. Med den store sjøen som bakgrunnsteppe befinner vi oss på et av de stedene hvor komponisten Puccini elsket å komponere de skjønne verkene sine. Puccini kom hit i 1891, og ble forelsket i naturen og fuglelivet. Her elsket han å tilbringe tiden med de lokale jegerne og fiskerne, og noen ganger i ensomhet. Med inntektene fra operaene Manon Lescaut og La Bohème kunne han kjøpe seg et gammelt vakttårn ved sjøens bredder, og her bodde han frem til 1924. Det var her i det nyistandsatte huset at tonene til Tosca og Madame Butterfly ble satt på papiret, når han satt ved flygelet og kikket ut i hagen og utover sjøen. Oftest var huset fylt av venner, og han kunne sitte i timevis og dagevis med en av de berømte toskanske sigarene i munnviken og en blyant ved siden av seg mens de velpleide hendene hans danset over de svarte og hvite tangentene.

Det er en enestående opplevelse å gå i dette friluftsteatret. Vi befinner oss ved den store sjøen Lago di Massaciuccoli, som ligger mellom Lucca og havet. Når sommersolen er gått til ro, blir arenaen fylt av operainteresserte tilhørere. Og med sjøen som bakgrunn og den mørke nattehimmelens stjerner som prosjektører i mørket har dette teatret vært vitne til noen av verdens største operastjerner: Monserrat Caballé, Placido Domingo, Katia Ricciarelli og Luciano Pavarotti – alle har de sunget her. Festivalen tiltrekker således kjennere, og det betyr også at stemningen er mer som i en riktig opera, i forhold til den til tider kanskje mer folkelige stemningen i Verona. Her klær tilskuerne seg en tanke mer elegant. Jo visst, en opera ved Torre del Lago er i sannhet en uforglemmelig opplevelse.

Vi setter oss til rette ved sjøen, og føler den herlige kveldsbrisen, som sender et nærmest kjølende kjærtegn inn over tilskuerrekkene i den italienske sommerkvelden. I bakgrunnen synger sikadene om kapp med et par fioliner og en bratsj som blir stemt i orkestergraven, og alle venter vi i spenning på at dirigentens taktstokk setter festen i gang.

Det er virkelig trøkk i Giacomo Puccinis siste opera, Turandot. Her blir vi møtt med store korscener, og ikke minst hører vi noen av operakunstens mest kjente arier.

Operaen foregår i Kina, hvor friere står i kø for å vinne prinsesse Turandots hjerte. Det er bare en hake ved det: Frierne må først løse tre gåter, og hvis de svarer feil, blir de halshugget. Prins Calaf har sett prinsessen og forelsket seg i henne, han svarer riktig på alle tre gåter, men prinsessen er ikke særlig villig å holde sitt ord om å gifte seg – det blir likevel slått fast at det må hun. Men prins Calaf vil ikke gifte seg med henne mot hennes vilje, så han gir henne sjansen til å unngå giftermålet hvis hun kan gjette hans navn før soloppgang. Især kjent fra Turandot er arien ”Nessun dorma” (Ingen må sove), som prins Calaf synger mens han venter på soloppgangen i siste akt.

Det lyktes ikke for prinsessen å finne frem til navnet. Men den rettskafne prinsen vil likevel ikke ta prinsessen til brud mot hennes vilje, så han forteller henne sitt navn, slik at hun fritt kan velge om han skal dø, eller om han skal bli hennes ektemann. Hun kaller alle frem for å erklære at hun nå kjenner navnet på den fremmede, og at navnet er: Kjærlighet.

Etter forestillingen går turen direkte hjem til hotellet til en velfortjent natts søvn.

I dag blir det mulig å ha en avslappende dag i Montecatini Terme. Kanskje tar du en liten dukkert i hotellets svømmebasseng, eller lar øyne og kredittkort bli fristet av forretningene på hovedgaten, eller også kan du sammen med reiselederen ta lokaltoget til en av byene i nærheten som Pistoia eller Firenze for et lite uformelt besøk. Toget tar en liten time og koster ca. 6 euro hver vei.

Byen Firenze skrev seg allerede for mer end tusen år siden inn i verdenshistorien som valfartssted for handelsfolk, kunstnere og eventyrere på reise etter inspirasjon. Her kan man besøke noen av de vakre kirkene, la seg fortrylle av de berømte museene, for eksempel Uffizi-galleriet på Piazza Signoria, som presenterer noen av de verdensberømte kunstnerne som satte Firenze på kunstens verdenskart: Michelangelo, Giotto, Botticelli, Leonardo da Vinci, Perugino og Rafael. Alle disse er representert på det som regnes som Italias fornemste museum for billedkunst. Gå en tur gjennom de små hyggelige gatene, kryss den kanskje mest fotogene broen i verden, Ponte Vecchio, som strekker seg over elva Arno der den dovent glir ut mot Det tyrrenske hav. Sett deg på et hyggelig sted i den toskanske sommervarmen og lad opp batteriene med is, kaffe eller en lett lunsj, og nyt lyden av Firenze akkompagnert av plaskende fontener og elegante italienere som passerer i bedagelig tempo. Tidlig på ettermiddagen tar vi toget tilbake til hotellet for å kle oss om til kveldens operaforestilling.

Før vi kjører til Torre del Lago spiser vi middag på egen hånd. Heretter setter vi nok en gang kursen mot Torre del Lago hvor vi setter oss til rette for å nyte enda en opera i de fantastiske omgivelsene. 

I dag skal vi oppleve operaen Madame Butterfly. Rundt år 1900 ble forestillingen om Det fjerne Østen en fascinasjon for den europeiske kultureliten, og dette gjaldt også for komponisten Giacomo Puccini. I 1901 så han David Belascos teaterforestilling Madame Butterfly og lot seg inspirere av den tragiske kjærlighetshistorien som utspiller seg i Japan. Etter grundig research i japansk musikktradisjon begynte Puccini å komponere sin opera, som senere skulle bli en av hans største tragedieklassikere.

Operaen handler om den unge 15-årige geishaen Cho-Cho-San, som forelsker seg i den amerikanske løytnanten Pinkerton. Mot sin families vilje og ære gifter hun seg med løytnanten og tar navnet Butterfly. Pinkerton reiser tilbake til USA, og Butterfly venter trofast i tre år på hans lovede tilbakekomst. Når han endelig vender tilbake, har han med seg en ny kone.

Knust av sorg gir Butterfly sønnen deres til Pinkerton og hans nye hustru før hun tar sitt eget liv etter gammel japansk tradisjon, med ordene: "Den som ikke lenger kan leve med ære, må dø ærefullt."

Madame Butterfly er en gripende fortelling om kjærlighet, tap og ære, akkompagnert av Puccinis mesterlige musikk.

Etter forestillingen går turen direkte hjem til hotellet til en velfortjent natts søvn.

Etter frokosten kjører vi til byen med tårnene, San Gimignano. Den lille byens plassering på pilegrimsveien Via Francigena, Frankerveien, som gikk den lange strekningen fra Canterbury i England til Roma, gjorde den til handelssentrum i middelalderen, og dette gjorde den rik. Den var allerede den gang kjent for sin produksjon av den skjønne, silkebløte hvitvinen Vernaccia di San Gimignano, som fremdeles kan nytes i dag. Men den er også kjent for en fantastisk Chianti Colle Senesi og gode viner laget på druen Sangiovese.

Før vi besøker selve byen, skal vi ut på en liten fottur (1 ½ kilometer) på en del av den gamle pilegrimsveien opp til den praktfulle vingården Fattoria di Fugnano, som Albatros har arbeidet med gjennom mange år, et flott sted som mange av våre reisende velger å vende tilbake til på våre vingårdsferier.

Vingården har nemlig den mest fantastiske beliggenhet med de skjønneste utsikter over det bølgende landskapet og de berømte tårnene i San Gimignano. Gården drives av tre driftige kvinner, og de forteller oss om vingården og stedet. Naturligvis skal vi smake på vinene deres: den berømte hvite Vernaccia, deres Chianti Colli Senesi og ikke minst deres Supertoscaner, den fatlagrede Sangiovese – en vin som de fleste forelsker seg i.

Mens vi smaker på vinene, spiser vi en lettere piknik-lunsj, og det blir mulig å kjøpe litt av den gode vinen til å ta med hjem. Etter besøket går vi tilbake til bussen igjen – denne gangen føles turen lettere, når det går nedover, og vinen gjør absolutt ikke turen mer kjedelig.

Det blir også tid til å besøke San Gimignano sentrum. Her er det som å gå direkte inn i middelalderen. Det er herlig å vandre omkring og suge til seg inntrykk i de kjølige, skyggefulle gatene, besøke den vakre kirken eller torturmuseet, eller bare nyte en is i solen på torget før vi sent på ettermiddagen skal spise middag.

Middagen i dag er på egen hånd.

Etter lunsjtid er det dags å forlate Toscana og reise over fjellkammen igjen før vi senere setter kursen mot Norge. 

Bologna er kjent for regionens fantastiske mat og byen kalles ”la Grassa” som betyr den fete. Det er, ikke overraskende, her pasta bolognese kommer fra, som egentlig heter pasta al ragú og det samme gjør mortadella-pølse. Det er også her i regionen man tryller frem små herlige tortellini, den smaksrike parmesanosten, parmaskinken, balsamico og ikke minst tagliatelli-pastaen. Regionen er og blir Italias matsentrum og i Bologna ser man alle disse herligheters tilstedeværelse når man går rundt blant de mange butikkene i sentrum. 

Vi går en liten tur rundt i sentrum der vi ser de vakre plassene og ikke minst Bolognas to tårn som er like skjeve som det i Pisa - hvis ikke enda skjevere. Etter en liten uformell tur rundt i byen er det tid for lunsj på egen hånd og kanskje det lokker med en lokal spesialitet? Kanskje et besøk på delikatessebutikken Tamburini som ligger på Via Caprarie som serverer små varme retter til lunsj. Et tips er også butikken Gilberto som ligger på den asndre siden av gaten som har forsynt byen med gode matvarer siden 1905. Prøv deres egenproduserte balsamico, vi anbefaler den 8 år gamle som man får kjøpt til en rimelig pris. En enkel dråpe sender smaksløkene til himmels. 

Etter noen herlige timer i Bologna er det dags å dra ut til flyplassen og tilbake til Oslo etter noen herlige og opplevelsesrike dager i Italia.