Mongolia
Geografi og dyreliv i Mongolia
Mongolia er avgrenset av Russland mot nord og Kina mot sør. På tross av landets kjempemessige utstrekning når befolkningen bare opp i 3 millioner, og de lever godt spredt over det enorme arealet. I nordvest strekker russiske fjellkjeder seg inn i Mongolia og når noen steder opp i 4000 meters høyde. Fjellsidene er dekket av barskog, og i dalene renner tallrike elver ned i speilblanke innsjøer. Sør for fjellområdet ligger en høyslette i 1200 meters høyde, der nomadestammer driver sauer, hester og kameler rundt på jakt etter de beste beiteområdene. Mot sørøst glir høysletten over i den store, golde Gobiørkenen. De ville dyrene lever forholdsvis uforstyrret i Mongolia på grunn av den spredte bosetningen. I skogene i fjellene hersker bjørner, snøleoparder, elger og hjorter. På steppene er det gaseller, villhester, villsauer og murmeldyr som nomadenes husdyr må dele føden med.
Mongolias befolkning
Mongolene har vært husdyrholdende nomader i århundrer, og mange følger fremdeles denne tradisjonelle livsformen. I hele Mongolia finnes det 23 millioner husdyr, altså nesten åtte dyr per innbygger i gjennomsnitt. De innbyggerne som ikke lever som nomader, bor enten i landets temmelig få byer eller samlet i jordbrukskollektiver, der de på veldige arealer dyrker hvete, poteter og grønnsaker.
Mongolias historie
De tidligste mongolske nomadene levde i spredte stammer som ikke hadde så mye med hverandre å gjøre. Det kunne Djengis Khan forandre da han på 1100-tallet samlet hele den mongolske befolkningen og utvidet riket til kolossale dimensjoner. For det mongolske folket var Djengis Khan en folkehelt som gav landet styrke, sammenheng og orden – en oppfatning som skiller seg vesentlig fra det resten av verden mener om den barbariske krigsherren. Da han døde i 1227, strakte det mongolske riket seg hele veien fra Beijing til Kaspihavet. Barnebarnet Kublai Khan fortsatte erobringstoktene, og under ham ble Mongolia det største riket noensinne i verdenshistorien. Men storheten varte ikke lenge. Mongolia ble en kinesisk provins og ble værende en provins inntil en selvstendig kommunistisk stat, Den mongolske folkerepublikken, ble opprettet i 1924 i allianse med Sovjetunionen. Under folkerepublikken ble nesten alle spor av religion utryddet, men etter den nye demokratiske forfatningen fra 1992, blomstrer den tibetanske buddhismen igjen i Mongolia.
Å reise i Mongolia
En reise til Mongolia er tingen for alle som er ute etter sublime naturopplevelser i selskap med seg selv, et par villsauer og kanskje en forbipasserende nomadefamilie i ny og ne. Her kan man vandre i dype skoger og over vidstrakte stepper. Her kan man overnatte hos nomadefamilier i sirkelrunde telt, der alle spiser, sover og holder varmen rundt ildstedet i midten. Ekte ensomhet kan oppleves i Gobiørkenens røde sand, der folketettheten bare er på tre personer per kvadratkilometer. Rundt den lille, sløve hovedstaden Ulan Bator ligger det fire hellige fjell som med sitt rike dyre- og planteliv er populære blant trekkfugler. Tavanbogd nasjonalpark i Mongolias vestligste hjørne er et overveldende vakkert fjellområde med vann, elver og arkeologiske severdigheter.
Ønsker du også litt kultur på ferien i Mongolia, er munkeklostret Amarbayasgalant Khiid et godt valg. Klosteret, som ligger i en dal i det nordlige Mongolia, er landets viktigste og vakreste. Mange av klosterets templer og statuer ble ødelagt av kommunistene i 1930-årene, men man kan fremdeles få adgang til dem som er igjen, og man kan overvære munkenes daglige seremonier. Reiser man til Mongolia, skal man gjøre seg klar til storslått natur, forholdsvis primitive overnattingsmuligheter og en kanskje litt uvant mat. Veien til en mongols hjerte går gjennom store mengder vodka, og ellers står det geitemelk og sauekjøtt i all verdens varianter på menyen.