Armenia
Reis til Armenia
Armenia er et naturskjønt og fjellrikt land som grenser opp til Georgia i nord, Aserbajdsjan i øst og Iran og Tyrkia mot sør og vest. De dramatiske og storslåtte landskapene er absolutt blant Armenias attraksjoner, men landet har også mye å by på kulturelt. Det er verdens eldste kristne samfunn, og landet har også en interessant førkristen kulturhistorie. Landet har tradisjon for stor gjestfrihet, er kulinarisk interessant, og har et behagelig klima.
Innbyggere
3 mill.
Hovedstad
Jerevan
Språk
Armensk
Armenia
Om Jerevan
Det har bodd mennesker i Jerevan siden bronsealderen. I dag er det en moderne storby med en velutviklet kafékultur og mange teatre, gallerier, konserthus og spillesteder. Omkring Republikkplassen, tidligere Leninplassen, er det mange minnesmerker. Her troner også den 23 meter høye statuen av Moder Armenia. I nærheten av plassen finner man minnesmerket og museet for det armenske folkemordet i en underjordisk betongbunker. Byens markedshall ligger i en imponerende katedralaktig bygning hvor det handles med lokale matvarer.
Armenias natur
Armenia ligger sør i Kaukasus og er et ufattelig vakkert og fredfullt land. Den storslåtte stillheten i fjellene avbrytes bare av plystring og sang fra de mange fuglene som bor her. Landet er på størrelse med Nord-Trøndelag, men de mange fjellene og elvene gjør transport litt komplisert. Overalt i det vakre fjell- og dallandskapet ligger en overflod av mer enn tusen år gamle steinkirker og klostre, hvorav flere er på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Store deler av det nordøstlige og sørøstlige Armenia er dekket av skog, men skogen ble utsatt for voldsom hogst under krigsårene 1988–1994, da ved var den eneste kilden til oppvarming. Det er nå opprettet et prosjekt som har som mål å samle inn penger til vedlikehold og gjenplantning av skogen. Ved grensen til Tyrkia troner det bibelske fjellet Ararat hvor Noas ark ifølge Det gamle testamentet strandet etter syndefloden.
Historie
Kongeriket Armenia ble etablert allerede i det 6. århundre f.Kr., og ble i år 301 det første landet i verden til å innføre kristendom som statsreligion. På 1500-tallet ble Armenia delt mellom Persia og osmanene, og som en kristen minoritet ble armenerne ofre for diskriminering, forfølgelse og mord. Dette tiltok opp gjennom 1900-tallet, og man antar at omkring en million armenere ble myrdet mellom 1915 og 1917. Mange andre ble drevet på flukt og slo seg ned i andre land. Armenia, Georgia og Aserbajdsjan ble i 1922 samlet i Den transkaukasiske føderasjonsrepublikken under SSSR. Sammenslutningen ble oppløst i 1936, og de involverte republikkene fikk status som egne sovjetrepublikker.
Området Nagorno-Karabakh ble et stridspunkt mellom Armenia og Aserbajdsjan, og mot slutten av 1980-årene blusset stridighetene opp i forbindelse med reformer i Sovjetunionen. Armenia ble en selvstendig republikk ved demokratisk valg i 1991. Aserbajdsjan reagerte med økonomisk og militær blokade av Nagorno-Karabakh, og det ble starten på væpnede kamper mellom de to republikkene. Omkring to millioner mennesker mistet livet under denne krigen, mens millioner ble drevet på flukt. Krigen sluttet i 1996, men deretter fulgte noen år med politisk turbulens som kulminerte i 1999, da en bevæpnet gruppe uten forbindelse til de politiske partiene trengte seg inn i parlamentet og drepte statsministeren og flere parlamentsmedlemmer.
I 2020 brøt det ut nye krigshandlinger i området, hvor Aserbajdsjan tilbakeerobret de områdene som omgir Nagorno-Karabakh og samtidig fikk kontroll over den sørlige tredjedelen av regionen. På slutten av 2022 ble Nagorno-Karabakhs armenske befolkning avskåret fra omverdenen, og etter parlamentvalget i republikken Artsakh, innledet Aserbajdsjan høsten 2023 en offensiv mot armenerne. En våpenhvile, som reelt var en armensk kapitulasjon, ble forhandlet ved russisk intervensjon, noe som førte til masseflukt vestover mot Armenia, der Nikol Pashinyan har vært leder siden 2018.
