Reis til Turkmenistan
Turkmenistan ligger i Sentral-Asia, og derfra gikk Silkeveien videre mot Europa. Landet grenser til Usbekistan mot nordøst, mot vest er det kystgrense mot Kaspihavet. Også Kasakhstan, Afghanistan og Iran grenser til Turkmenistan. Her finner man blant annet den UNESCO-fredede oldtidsbyen Konye Urgentsj, som vitner om fortidens rike og sofistikerte kultur. I dag byr landet på de helt store kontrastene: fra gold ørken med ville sandstormer til en hovedstad som er en funklende moderne oase med kjempestore marmorpalasser, høyhus og monumenter i skinnende glass og metall. Det er uttrykk for en rikdom skapt på Turkmenistans store olje- og gassforekomster. Turkmenistan er også berømt for sine vakre håndknyttede tepper.
at Turkmenistan er verdens nest største eksportør av naturgass?
at landets lovgivning gjør det mulig å kreve hår og skjegg klippet?
Natur
Den store svartsand-ørkenen Karakum dominerer cirka 85 % av Turkmenistans areal. I den nordlige delen av landet, ved elva Amu Darja, er det et lite beboelig område, og i fjellene mot Iran, der hovedstaden Asjkhabad ligger, er det også et større beboelig areal. Man har bygd Karakumkanalen for å overrisle ørkenen med vann fra Amu Darja, primært til bomullsdyrking, men kunstvanningen har medvirket til at Aralsjøen har tørket ut. Turkmenistan har store oljereserver og sitter på verdens fjerde største naturgassbeholdning.
Historie
Turkmenistan er i de siste 3000 årene blitt styrt av det ene storriket etter det andre. Fra 400- til 700-tallet evt. ble landet invadert av tyrkere og arabere, og befolkningen konverterte til islam. Den tyrkiske innvandringen har hatt stort betydning for landet, og det turkmenske språket er av tyrkisk avstamning. I 1880-årene ble Turkmenistan erobret av den russiske hæren etter voldsomme kamper. Turkmenerne viste i mange år massiv motstand mot Sovjetunionen; det resulterte i blodige opptøyer og mange arrestasjoner. På tross av motstanden lyktes det ikke å løsrive seg fra Sovjetunionen, og Turkmenistan ble en sovjetisk republikk i 1924. Den sosialistiske sovjetrepublikken Turkmenistan stod primært for leveranser av råvarer som bomull, olje og silke. Turkmenistan erklærte seg selvstendig etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. Landet fortsatte med kommunistisk styreform under ledelse av president Saparmurat Nijazov, en meget autoritær og eneveldig leder som var utnevnt til president på livstid. Han døde i 2006. Den nåværende regjeringen har tillatt eksistensen av andre partier enn regjeringspartiet Turkmenistans demokratiske parti, men et egentlig demokrati kan man ennå ikke tale om.
Å reise i Turkmenistan
Turkmenistan var tidligere et svært lukket land, og det ville være synd å si at det er overrent av turister her. Men landet med den vennlige og imøtekommende befolkningen har åpnet seg de senere årene – og er virkelig en reise verd. Oldtidsbyen Konye Urgentsj ble anlagt der to viktige karavaneruter møttes, og den var et viktig handelsknutepunkt på Silkeveien. Den forfinede arkitekturen på de bygningsverkene som står tilbake, taler sitt tydelige språk om byens kaliber. Konye Urgentsj er på UNESCOs liste over verdens kulturarv, i likhet med oldtidsbyen Nisa, som sannsynligvis var den første hovedstaden i Partherriket – en imponerende levning fra en storhetstid som ligger langt tilbake i historien.
Landets nåværende hovedstad, Asjkhabad, er til gjengjeld en svært moderne og særpreget storby som fremstår som en slags mini-Dubai. Med sine overdådige marmorpalasser, skinnende gullkupler, velpleide, vidstrakte parkarealer og snorrette, flersporede veier med nylagt asfalt, er byen symbol på den rikdommen landets store gass- og oljeressurser har frembrakt. Mange av de imponerende bygningene har sin helt særegne stil. For eksempel er den bygningen som er hovedsete for landets gassindustri formet som en lighter. Om kvelden, når alle lysene blir tent, tar byen seg fantastisk ut.
